Zusammenfassung der Ressource
9. Harmonisering
- Begrepsavklaring
- Harmonisering
- For å komme fram til den enkelte rettsregel skjer det en harmonisering av
rettskildefaktorene ut fra den vekt de har etter rettskildeprinsippene
- Mostrid
- uforenlig følger som utløses av samme fakta
- Det foreligger ikke mostrid
dersom de er uforenlige på
følgesiden dersom de ikke
er like på faktasiden
- sml forenlig rettsfølger
- alternative midler for å oppnå samme mål
- undergruppe av harmonisering
- Kollisjonsprinsippene
- firkantede regler som gir en rettsregel forang fremfor en annen
- Lex superior-prinsippet
- en trinnhøy regel går foran en trinnlav regel
- Lex posterior-prinsippet
- Den nyere rettsregel går foran den eldre
rettsregel
- Lex specialis-prinsippet
- Den mer spesielle går foran den mer generelle
- 4: likeartede rettsregler som
utløses av samme fakta
- Harmoniseringen skjer på tre måter:
- 1. Kumulasjon
- Alle rettsregler for anvendelse
- Ved kumulasjon skjer det ingen innskrenkende tolkning
- f.eks. Peder får/mister alt
- Strafferett
- idealkonkurrens i strafferett, eks. far voldtar 14 år gammel
datter. Eller realkonkurrens der den ene handlingen anses avsluttet
- 2. Avkortning
- Det gjøres en avkortning i en eller flere rettsfølger på
bekostning av de andre rettsfølgende
- Den ene eller begge rettsreglene tolkes
innskrenkende for å lage en løsning som tar hensyn
til begge rettsreglene
- f.eks. Peder får det som fremstår
rimelig totalt
- f.eks. straffeskjerpelsesprinsippet i strl § 79 a
- Formålet er å oppnå forholdsmessighet mellom
straff og skyld
- Rt. 1997 s. 1976: straffeskjerpelse
- 3. Konsumering
- Den ene rettsfølgen skjer på bekostning av den andre
- Den ene rettsreglen tolkes innskrenkende til fordel for den andre
- Dersom en spesiell regel konsumerer den generelle regel, kan vi
snakke om å anvende lex specialis også her
- strafferett: f.eks. grovt tyveri og alminnelig
tyveri. da konsumeres den mildeste
bestemmelsen
- Peder får/mister en
- Ved valget er ofte graden av overlapping av betydning
- Ulike måter
- 5. Ufornlige rettsfølger som utløses av samme fakta
- Faktasiden
- Total motstrid
- x=p og x=ikke p
- Gjelder samme anvendelsesområde
- forekommer sjeldent
- Total partiell motstrid
- x=p og x+y=ikke p
- den ene regelen har anvendelsesområde som er
snevrere og faller innenfor den andre regelen
- Partiell mostrid
- x+y=p og x+z=ikke p
- De to reglene har delvis overlappende
anvendelsesområde
- sammenlikne lovens anvendelsesområde og se
om de sammenfaller
- Geografisk
- personell
- kvalifikasjonsregler
- Følgesiden
- Det er vanskelig å ta stilling til om to regler er helt uforenlige
- Logisk motstrid
- To kompetanseregler: en regel som sier at et organ har kompetanse, mens
en annen regel sier at organet ikke har kompetanse
- Det er ikke motstrid dersom to organer har samme kompetanse
- To pliktregler: dersom den ene ikke kan oppfylles uten at den andre brytes
- f.eks. vitneplikt
- En pliktegel og en forbudsregel
- Motvirkende motstrid
- Rettsreglene motvirker hverandre i så høy grad at de
bør anses motstridende
- eks: hypotetisk regel om skuddpremie på fredede dyr
- Dette er definisjonen på motstrid: Den egentlige mostrid
- Må alltid elimineres og dette kan skje på 3 måter, jf. Eckoff
- hvem oppstår problemene for?
- Eckoff peker på
domstolen og
forvaltningen som
anvender retten
- For lovgiver og forvaltningen som må
foreholde seg til andre rettsregler, da
særlige trinnhøyere, jf. lex superior
- 1. Tolke bort motstriden, jf. rettskildeprinsippene
- Tolke den ene eller begge reglene innskrenkende etter skjønnsmessige prinsipper
- Vanligvis ved partiell motstrid, men også
ved total motstrid
- Lex superior
- Uproblematisk der lex superior ville komme til samme resultat
- Kløfta-dommen
- HR tolket
ekspropriasjonsreglene
slik at de stemte bedre
overens med tidligere
grl § 105
- Kjuus-dommen
- HR kom til at Grl § 100 ikke
satte en skranke for Gsrl § 135a
- Mer problematisk der lex superior ville ført til ulikt resultat
- formell lov
og provisorisk anordning
- Lagmannsrettsdom om tyske okkupasjonsmynidgheter som hadde beslaglagt verdipapirer fra jødene
og solgt dem videre til godtroende banker. spørsmålet var om bankene hadde ekstigvert
verdipapirene. Londonregjeringen hadde laget en provisorisk anordning i samsvar me dgrunnloevn §
17 om at det var vindikasjon. dette var i strid med gbl. Lagmannsretten kom til at gbl ble tolket
innskrenkende fordi "vi kan ikke anta at gbl § 14 uttømmende reglerer dette"
- RH var avgjørende
- formell lov og grunnlov
- Formell lov har betydning ved
tolkningen av Grunnloven, slik
at man kan tolke bort
grunnloven
- Kanskje ikke så
problematisk?
- Formell lov kan ses på som
utrykk på hvordan lovgiver tolker
grunnlovsbestemmelsen
- samtidig praktiserer HR en tredeling
- Kan få mellomløsninger sml
kollisjonsprinsippene
- spesiell anvendelsesområde:
- mostrid mellom regler som følger av
uskreven rett
- motstrid mellom en tidligere skreven regel og
senere praksis
- motsatt=kollisjonsprinsippene
- 2. Bruke kollisjonsprinsippene som er firkantede regler
- Lex superior
- Anvendelsesområde:
- Primært hvor begge regler springer fra skrevne tekster
- Dersom kun en av reglene er skreven rett;
den uskrevne retten er eldst og den
skrevne retten er yngst= lex superior
- Dersom den uskrevne retten er yngst =
ikke lex superior
- Dersom begge regler er
uskrevne(sedvane) = ikke lex
superior
- Regelenes trinnhøyde
- Avhengig av den kompetanseregel den springer ut av
- trinnhøyden bestemmes av rangordningen i trinnfølgen
- Trinnhøydeprinsippet
- grl
- formell lov
- forskrift
- instruks
- Trinnfølgeprinsippet
- Stortinget
- kongen i statsråd
- departemnetet
- direktorat
- lokalt forvaltningsoran
- obs! dette forutsettes at de står i organisatorisk sammenheng.
- dersom det ikke foreligger slikt rangforhold
kommer ikke lex superiorprinsippet til
anvendelse.
- unntak
- Derogasjon
- Trinnlavere organ kan gi regler i strid med trinnhøyere organ
- Generell derogasjon(sterk):
- underordnet organ kan fravike flere lover
- f.eks. Beredskapsloven
- Konkret derogasjon(svak):
- loven sier at dep kan gi forskrifter som
fraviker enkeltbestemmelser
- f.eks. plan og bygningsloven § 20-5
- Krever klar hjemmel
- Forutsetning er at det kan skje en
delegasjon av kompetanse
- Delegasjon
- overføring av mynidghet til lavere organer
- stilles ikke så strengt krav til hjemmel, jf. trinnfølgeprinsippet
- sammenheng med: trekke kompetansen tilbake, instruere og klagemyndighet
- For regler gitt i medhold av kompetanseregler i samme trinnhøyde er det noen andre holdepunkter
- Endringer i Grunnloven selv, jf. grl § 112 går
foran regler gitt med kompetanse i
Grunnloven
- Formell lov går foran provisorisk anordning, jf. § grl § 17
- Alminnelig antatt at formell lov går foran andre regler gitt i
medhold av grunnloven
- Absolutt regel
- Obs! domstolene kan tolke bort motstriden, jf. pkt. 1
- Konstutusjonell sedvanerett
- lex posterior
- Den nye lovbestemmelsen går foran den gamle
- Hvilken regel som er yngst beror på
vedtakelsestidspunktet
- Bakgrunnen: den som gir
regelen har ment å
fravike den gamle
- sammenheng med
lovgivningskompetansen
- Kun betydning i forholdet mellom to regler av samme rang
- størst betydning når reglene er gitt av samme oragn
- Ingen absolutt regel
- lex specialis
- Den spesielle regelen går foran den generelle
- vanskelig å bestemme hva som er det spesielle og hva
som er det generelle
- f.eks. fanger på
rømmen og
sosialhjelp fra NAV
- Må sammenlikne lovene
- Bakgrunnen: lovgiverteknikken; den
spesielle har ment å fravike den
generelle regel
- Kun betydning i forholdet mellom to regler av samme rang
- størst betydning der det foreligge total eller partiell motstrid
- Ingen absolutt regel
- Helgesen mener at denne
modellen ikke er riktig. Han
mener at det er korrekt å se på
dette som en prosess, hvor
kollisjonsprinsippene omformes
til vektnormer
- Da har man mulighet til å
komme fram til rimelige
regler, og er ikke bundet av
firkantede
kollisjonsprinsipper.
- begrunner dette i f.eks. tyskerdommen
- enten/eller-løsning
- Forholdet mellom lex posterior og lex specialis
- Spesialtilfelle
- To regler har samme trinnhøyde, regel A er yngst og regel B er mest spesiell
- her vil ikke kollisjonsprinsippene gi oss noe, og vi står igjen med tolkning som eneste mulighet
- utgangspunktet er å tolke dem regelen som yngst
- momenter
- kjente lovgiver til den eldre regelen
- kan f.eks. fremgå av forarbeiene
- vekselloven(eldre og spesiell)
gjeldsbrevloven(ny og generell). Begge
lovene gjelder veksler og det er på
flere punkter motstrid mellom dem.
Lovgiver kjente til vekselsloven og
lovgivers taushet tilsier at
vekslelsloven går foran.
- 3. Andre motstridsregler
- Lovfestede motstridsregler
- Forholdet mellom motstridsreglene kan være løst i
loven, og da forsvinner motstridsproblemet
- Dette er en form for innskrenkende tolkning
eller at den ene regelen konsumerer den
andre
- f.eks. fvl § 1
- Spesielle prinsipper
- På enkelte rettsområder har det utviklet seg spesielle prinsipper for
løsning av bestemte typer motstidstilfeller
- Forholdet mellom taushetsplikt og opplysningsplikt; taushetsplikt går
foran opplsyningsplikt, med mindre det er særlige holdepunkter for
noe annet
- fvl § 13f
- motstrid mellom internrettslige regler og folkeretten
- 1. Harmoniseringen gjennom tolkning
- Presumsjonsprinsippet: Norsk rett forutsettes å være i samsvar
med folkeretten
- uskyldspresumsjon-dommen
- 2. Harmonisering gjennom lovfestede
kollisjonsregler og kollisjonsprinsipper
- Dersom norsk rett ikke kan presumeres å være i
samsvar med folkeretten, må motstriden elimineres
gjennom harmonisering av rettsreglene
- Utgangspunktet: norsk rett går foran folkeretten ved motstrid, jf, dualismeprinsippet
- Norske domstoler må anvende lover selvom det medfører at dette er strid med folkeretten
- Oljestreikdommen
- Modifikasjon 1: folkerettsregler som er
gjennomført i norsk rett
- vekten beror på
gjennomføringshjemmelen
- Der folkerettshjemmelen som er gjennomført i
norsk rett gir best vern, uten å stå i et
motstridsforhold, anvendes den folkerettslige
regelen.
- Modifikasjon 2: forrangsbestemmelser for folkeretten
- f.eks. mrl § 3 og EØS § 2
- Motstrid mellom norsk og
utenlandsk rett
- Utgangspunktet vil ikke motstrid oppstå fordi
reglene har ulik geografisk anvendelsesområde
- Unntak: dersom lovvalgsreglene sier
at vi skal bruke utenlandsk rett
- unntak fra unntak: Ordre-public
regelen og avtalt lovvalg.
- 1. Harmonisering av
rettskildefaktorer
- Dette er resten av rettskildelæren
- RH
- 2. Konsekvens
- Innholdsmessig
- likhetshensyn
- Det bør ikke gjøres forskjeller som går på tvers av hva de reelle hensyn
tilsier
- Eks
- At provikasjon kun gjelder legmesfornærmesle og ikke
legmesbeskadigelse går imot reelle hensyn
- Sirkusteltdommen
- Hensynet til konsekvens i rettssystemet tilsier
at reglene om enkle gjeldsbrev ble gitt analogisk
anvendelse for muntlige fordringer
- språklig
- står normalt ikke like sterkt
- 1. vi bruker dagligspråket i lovteksten
- 2. fordi det juridiske språk ikke har hatt som mål å være konsekvent på tvers av rettsområder
- Obs! internt i en lov vil en
legaldefinisjon i utgangspunktet
tolkes likt for alle lovbestemmelsene
som innholder det definerte utrykket
- f.eks. "rettslige klageinteresse i fvl og tvl
- obs! innholdsmessig konsekvens tilsier at fvl
tolkes videre enn tvl
- Helgsen mener dette er en del
av faktorharmoniseringen
- 3. Samvirke
- Rettsreglene opptrer i et samvirke, som igjen skaper
behov for å tilpasse dem til hverandre
- feks. primærregler, sanksjonsregler,
og prosessregler
- rettigheter og plikter i gjensidig
bebyrdende forhold må tilpasses
hverandre
- f.eks. kjøpslovens misligholdsbeføyelser og reklamasjonsregler