9290426
Beschreibung
Karteikarten von Hedda Haavik, aktualisiert more than 1 year ago
|
Erstellt von Hedda Haavik
vor fast 7 Jahre
|
|
| Frage | Antworten |
| Klinisk signifikans | - Viser til den relevante kliniske effekten, av f.eks. et medikament. - Hvis medikament X gir en lav reduksjon av f.eks. blodtrykket- så er det lite klinisk relevant |
| statisk signifikans | - Viser til sannsynligheten for at noe er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en analyse betegnes som statistisk signifikant dersom sannsynligheten for at resultatet er oppstått tilfeldig er lik eller mindre enn 5%. |
| statisk inferens | Er å trekke konklusjoner basert på et utvalg fra den samme populasjonen. Resultatene er spesifikke og trenger ikke nødvendigvis være lik populasjonen. |
| konfundering | Man må utelukke om det er årsaker man ikke kan kontrollere for, f.eks. å undersøke hyppigheten av lungesykdommer uten å spørre om de røyker |
| kontrollgruppe | Dette er den gruppen som ikke får intervensjon, men som lever et helt vanlig liv. De vil være med på de samme testene, både før og etter, men skal ikke endre noen form for levevaner mellom disse testene. |
| naturlig variasjon | - Måten å redusere effekten av naturlig variasjon er å øke antall deltakere. - F.eks. vil et utvalg med 14åringer variere i høyde, det kan derfor være lurt å undersøke flere fra populasjonen, for å redusere den naturlige variasjonen. |
| Placeboefferkt | - Viser til en pasient eller deltaker som har en forventning til at noe har en effekt, og dermed kan oppleve forsterket effekt ut fra det. F.eks. kan en pasient få en vanlig sukkerpille, som legen sier fungerer mot stress, vil ulike stressvariabler avta, grunnet den psykologiske effekten av medikamentet. |
| noceboeffekt | Motsatte som placebo. Viss man tror man får vondt i magen av melk, så vil etterhvert den psykologiske effekten av dette faktisk gi deg vondt i magen av melk. |
| sensitivitet | - Viser til hvor følsom testen er for å fange opp de som er syke |
| spesifisitet | Viser til en metode som skal fastslå de som ikke er syke (skille ut verdiene man ikke vil måle) |
| Prediktiv verdi | Basert på en test nøyaktighet (dens sensitivitet og spesifisitet) kan man måle om en test er god eller ikke o Positiv prediktiv verdi (PPV) viser til om en person med positiv test, virkelig er syk o Negativ prediktiv verdi (NPV) viser til sannsynligheten for at en person med negativ test virkelig er frisk. |
| Regresjon | Regresjon viser til en kausalitet (årsakssammenheng). Dvs. ikke bare at en variabel ikke bare varierer sammen med en annen, men at en variabel påvirker den andre variabelen. - F.eks. sammenhengen mellom farten på tredemøllen og hjertefrekvens. Økende fart på møllen vil være en direkte årsak til økende hjertefrekvens. |
| Regresjon mot gjennomsnittet | Pasienter har en tendens til å møte til legen når de er syke, for å få hjelp. Men veldig ofte når pasienten oppsøker hjelp- er de allerede på bedringens vei, og kan derfor tro at behandlingen de fikk var årsaken til bedring- når- men at de ville blitt frisk uavhengig av behandlingen. |
| Seleksjonsfeil (seleksjon bias) | Her har ikke forskeren valgt utvalget sitt tilfeldig- dette er altså en modellfeil gjort av forskeren. |
| Variabler | Variabler deles inn i effektvariabel (avhengig variabel) og årsaksvariabel (uavhengig variabel). o Årsaksvariabel er det tiltaket man iverksetter o Effektvariabel er den endringen man iverksetter - F.eks. tredemøllens hastighet økes mens du løper (årsak), noe som gir høyere hjertefrekvens (effekt) |
Möchten Sie mit GoConqr kostenlos Ihre eigenen Karteikarten erstellen? Mehr erfahren.