Vår elektriske verden

Thea Mørck
Mind Map by , created over 4 years ago

Mind Map on Vår elektriske verden, created by Thea Mørck on 04/22/2015.

7
0
0
Tags No tags specified
Thea Mørck
Created by Thea Mørck over 4 years ago
GCSE Chemistry C1.2 - Limestone & Building Materials
chancice.branscombe
AQA GCSE Additional Science - Physics Questions
Michael Priest
AQA A2 Biology - Chapter 8 Inheritance and Selection
Charlotte Lloyd
Compensation and Benefits PHR Study Guide
Cari Hawthorne
el centro comercial
Nicholas Guardad
U.S. Naturalization Test
Jaffar Barjan
GCSE PE - 3
lydia_ward
Chemistry 1
kelsey.le.grange
Who was to blame for the Cold War?
Will Barnes
An Inspector Calls -- Themes
Sadia Aktar
Vår elektriske verden
1 Vannkraftverk
1.1 Turbin
1.1.1 Generator
1.1.1.1 Transformator

Annotations:

  • En transformator består av to spoler. En primærspole og en sekundærspole. Primærspolen er koblet til spenningskilden.
1.1.1.1.1 Høyspentledning

Annotations:

  • Når strømmen skal fraktes over lange avstander, blir spenningen transformert kraftig opp (mellom 180 000V og 420 000V) Dette gjøres for at ledningene ikke skal bli varme. Da unngår vi å tape mye energi på veien.
1.1.1.1.1.1 Transformator

Annotations:

  • Når strømmen når forbrukerne, må spenningen transformeres ned til 240V før den kan føres inn i husholdningen. 
1.1.1.1.1.1.1 Elektriske apparater
1.1.1.1.1.1.1.1 Energi, effekt og kostnad
1.1.1.1.1.1.1.1.1 Elektronikk
1.1.1.1.1.1.1.1.1.1 Det elektromagnetiske spekteret
1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1 Gammastråling

Annotations:

  • Elektromagnetiske stråler med svært kort bølgelengde. Gammastråler vil trenge gjennom materialer som røntgenstråler ikke klarer å trenge gjennom, og kan derfor brukes i tollkontroller. Kan brukes i strålebahandling av kreft. Gammastråling kan være svært skadelig for mennesker. 
1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1 Røntgenstråling

Annotations:

  • Røntgenstråling kan trenge gjennom materialer som lys ikke kan trenge gjennom. Derfor kan vi bruke røntgenstråling til å "se" gjennom materialer som ellers er ugjennomsiktige. Brukes så sykehus, i sikkerhetskontroll på flyplasser og i tollen
1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1 UV-stråling

Annotations:

  • Det stammer fra sola, men kan også skapes kunstig i UV-lamper. Vi er avhengige av UV-stråler på huden, men for mye kan føre til aldring av huden, brent hud og i noen tilfeller kreft. UV-stråling kan brukes til å rense drikkevann, i åsstedsetterforskning, i solarier og UV-lamper, og i "blacklights".
1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1 Synlig lys

Annotations:

  • Den eneste delen av spekteret som er synlig for øyet. Det synlige lyset består av alle fargene. Når det sendes ut lys som inneholder alle farger, så opplever vi det som hvitt. Vi ser farger først når en liten del av det hvite lyset blir reflektert.
1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1 Infrarød stråling

Annotations:

  • Infrarød stråling brukes i fjernkontroller, i infrarøde kameraer som oppdager varmeforskjeller og nattsynbriller.
1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1 Mikrobølger

Annotations:

  • Stråling med en bølgelengde på ca 0,1-1 meter. Brukes i mikrobølgeovner, radar og i telekommunikasjon.
1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1.1 Radiobølger

Annotations:

  • Det er lange bølger på mellom 1000 meter og 10000 meter bølgelengde. Brukes i radiokommunikasjon (f.eks i båter, walkie-talkie), brukes til radiosendinger  (underholdning, nyheter, reklame) og TV signaler.
1.1.1.1.1.1.1.1.1.2 Telegraf

Annotations:

  • Telegrafen gjorde det mulig å sende beskjeder over lange strekninger på svært kort tid. Signalene besto av  lange og krote "pip", som ble kaldt morsekode.
1.1.1.1.1.1.1.1.1.2.1 Radio

Annotations:

  • Radioen kunne sende tale i stede for kodesignaler, og kunne derfor tas i bruk av mange flere mennesker. Radioen ble brukt til å spre nyheter til mange mennesker raskt. Radioen startet også masseunderholdningsindustrien. Radioen var også svært nyttig for reklameindustrien.
1.1.1.1.1.1.1.1.1.2.1.1 TV

Annotations:

  • Gjorde det mulig for brukerene å se levende bilder.
1.1.1.1.1.1.1.1.1.2.1.1.1 Datamaskin

Annotations:

  • Datamaskinene gjorde utregninger flere hundre ganger raskere enn hva som tidligere var mulig. Datamaskiner kunne etter hvert programmeres til å utføre oppgaver programmereren ønsket.
1.1.1.1.1.1.1.1.1.2.1.1.1.1 Integrerte kretser

Annotations:

  • Integrenrte kretser gjorde det mulig å koble kompliserte krefter på er svært lite volum. Dagens håndholdte elektronikk ville ikke vært mulig uten integrerte kretser.
1.1.1.1.1.1.1.1.1.2.1.1.1.1.1 Internett
1.1.1.1.1.1.1.1.2 Energi

Annotations:

  • Når vi skal oppgi hvor mye energi vi utnytter fra elektrisk strøm, så bruker vi enheten kWh. 1 kWh = en effekt på 1 kW (1000W) i en time. (eller 2000W i en halvtime, eller 500W i to timer)                                                                            
1.1.1.1.1.1.1.1.3 effekt

Annotations:

  • Måles i Watt (W).Hvor rask energi omgjøres (J/S)Alle elektriske apparater har en oppgitt effekt. Dette viser hvor mye energi de bruker hvert sekund.
1.1.1.1.1.1.1.1.4 kostnad

Annotations:

  • Når vi betaler "strømregninga" betaler vi pr kWh. Eks: Hva koster det å bruke en vaskemaskin på 2000W i to timer, når prisen pr kWh er 0,5 kr? 2000W = 2kW 2kWh*0,5h = 4kWh 4kWh*0,5kr/kWh = 2 kr
1.1.1.1.1.1.1.1.4.1 enøk

Annotations:

  • Sparedusj, lukke dører, slå av lys, innetemperatur på 20 grader, fylle vaskemaskinen og oppvaskmaskin fult, skru av vannet, skru av varme og lys når man er borte, sparepære, solcellepanel til utelamper
  • Energiøkononmisering, Tiltak som kan bidra til å bruke mindre energi
1.1.1.1.2 Justerer spenning

Annotations:

  • Hvis sekundærspolen har flere viklinger enn primærspole, vil spenningen justeres opp. Hvis sekundærspolen har færre viklinger enn primærspolen, vil spenningen justeres ned.
  • Forholdet mellom antallet viklinger på primærspolen og sekundærspolen er proporsjonalt med hva spenningen transformeres FRA og TIL
1.1.1.2 induksjon

Annotations:

  • En magnet får elekstronene i en ledning til å bevege seg Strømmen som oppstår i en spole når en magnet roterer i spolen, kalles vekselstrøm. Vekselstrøm er at elektronene hele tiden forandrer retning.
1.1.1.2.1 magnet

Annotations:

  • Magneter er et objekt med et magnetfelt. Det er et usynlig kraftfelt rundt magneten. Magnetfeltet kan påvirke stoffer som er magnetiske. En magnet har sitt eget magnetfelt, et magnetisk stoff har ikke det.
1.1.1.2.2 spole
1.1.1.2.3 vekselstrøm
1.2 Magasinkrftverk

Annotations:

  • Magasinkraftverk kan regulere hvor mye energi som skal produsere mer energi, åpner man slik at det renner at det renner mer vann gjennom.
1.3 Elvekraft

Media attachments