Selskapsrett, plassering og interesser

rettslig plassering
1. privatrett, formuerett, sammenslutningsrett,
  1. forhold til annen formuerett. hvorfor egen samemnslutningsrett?
    1. linje til obligasjonsrett: kravsforhold
      1. mellom deltakere, og mellom deltakere og selskapet. men særregulert
    2. forskjell: reglene om organisasjon
      1. styret, org.struktur
        tidligere: sammenslutningsrett en del av personrett
        regler om organene og deres kompetanse --> vi får dermed en egen sammenslutningsrett
    3. linje til avtalerett:
      1. vanlig avtaleinngåelse
        representasjon - særregulert
    4. forhold til tredjemannsvern
      1. like reguleringer, men noen særregler
  2. sammenslutningsretten
    1. selskapsretten
      1. upresis definisjon av "selskap" - se de enkelte
      2. selskapsformene
        kapitalselskap
        Deltakernes heftelse er begrenset til kapitalinnskuddet
        ASA
        definisjon
        ikke krav ang antall deltagere, men reglene er likevel tilpasset større selskaper
        krav om innskudd på 1 mill - AS kan være større enn ASA
        De fleste reglene i de to lovene er likeeller nesten like. Asal har imidlertid en del spesielle regler som skal beskytte investorer med begrenset innsikt i selskapets forhold.
        Hvorfor velge allmennaksjeselskapsformen? (1) ASA, men ikke AS kan rette tegningsinnbydelser mot allmennheten og på denne måten få inn frisk kapital, jfr asl § 10-1 førsteledd tredje punktum, (2) ASA, men ikke AS kan børsnoteres. Motsvar: krever høyere innskudd for å beskytte fjernere aksjeeiere
        AS
        definisjon
        begrenset og indirekte ansvar
        AS avgrensning, asl. § 1-1(2)
        NUF/statsforetak
        asl 1-1(3): samirkel, asal, ikke-øk "as"
        trenger særskilt holdepunkt for AS, tøttavang
        hva hvis vedtekt sier begrenset, men ikke oppfyller krav i 2-2?
        asa: i tillegg vedteker og freg som ASA
        personselskap
        ubegrenset ansvar
        alle deltakgere hefter ubegrenset
        ansvarlig selskap
        definisjon
        sel. § 1-2(1)a, jf- 1-1(1). ubegrenset, personlig ansvar
        for alle - kontra KS
        merk: DA vs ANS
        selskap, § 1-1
        økonomisk karakter
        Ringnesdommen
        egnet til å gi overskudd,
        to eller flere
        felles regning og risiko
        felles: skille mot aktiviteter utenom selskapet
        virksomhet
        omfang og varighet. samlet vurdering
        . SAFE-drilling nedre grense
        utg.p. om ingenting er valgt - tøttavang
        forskjell til AS
        ubegrenset ansvar
        lettere å ta ut midler
        ikke krav til styre
        blandet ansvar
        minst én hefter ubegrenset for selskapets gjeld
        kommandittselskap
        blandet selskap. hybrid mellom ans og as, sel. 1-2(1), e
        kommandittist
        banditt - går fri
        komplementar
        "komplett" ansvar
        hvorfor: skattemessige fordeler. men redusert
        indre selskap
        opptrer ikke som selskap overfor tredjemenn
        fordi man ønsker selskap innad, men ikke utad. f eks en vil ikke bli bundet utad
    2. foreningsretten
      1. skille til stiftelse: stiftelser har ikke medlemmer, og ikke utg.p. i en formuesverdi
      2. En forening er en selveiende sammenslutning med medlemmer, som skal fremme ett eller flere formål av ideelt, politisk eller annen art.
        skille til samvirkeforetak og selskaper: foreninger er selveiende enheter, og medlemmene har ikke noe eierskap i foreningen i juridisk forstand. foreninger har ikke adgang til å dele ut midler til sine medlemmer, verken som en form for utbytte eller ved oppløsning av foreningen. Dette er derimot ikke tilfelle for samvirkeforetak, da loven klart åpner for at foretakets overskudd kan fordeles på medlemmene. Med andre ord vil det ikke være mulig å vedtektsfeste en utdelingsadgang i vedtektene for en forening
      3. ulovfestet: prinsipper og vedtekter bestemmer
    3. stiftelsesretten
      1. ikke sammenslutning, men juridisk person
      2. vilkår, stiftl.
        formueserdien er "selvstendig" stilt til rådighet
        skille til forening
        også foreninger er selveiende, men foreninger har 1) medlemmer som 2) kan øve innflytelse over foreningen (medlemsstyrt, ikke eierstyrt). stiftelse er altså mer "udemokratisk"
        3) En forening har ikke grunnlag i en formuesverdi, men i et formål som medlemmene har sluttet seg sammen om å fremme.
        skille til selskap: er ikke selveiende
        Ingen fysiske personer har eierrådighet over en stiftelse, det er en kapital som eier seg selv. (eierrådigheten er altså oppgitt)
        § 19-3
        formuesverdi
        stilt til rådighet ved rettslig disposisjon
        et bestemt formål av ideell, økonomisk eller annen art.
      3. kan være øk- formål, men typisk ikke
        legater
    4. tingsrettslig sameie
      1. grense mot ansvarlig selskap:"felles økonomisk virksomhet" - sel.
        vanskelig grense f. eks leiegård
        drives den på egenhånd er det saml, ikke sel.
      2.  To eller flere eier en ting sammen
        saml. § 1
    5. samvirkeforetak
      1. grense til ans: begge har eiere. men samvirkeeiere har begrenset ansvar
        grense til AS
        avkastning på bruk, ikke investering. altså mest aktuelt hvis hovedgeskjeften er mellom medlemmer
        og hver mann en stemme - ikke avhengig av innskudd
      2. definisjon
        Typisk det som tidligere var øk. forening
        Tine, coop
        sammenslutning
        fremme medlemmenes økonomiske interesser (ikke eiere)
        gjennom deltakelse/, ikke avkastning på innskudd
        overskudd går til drift eller medlemmer
        begrenset ansvar
    6. EU-sammenslutninger
      1. SE: ligner ASA
        to selskaper i hvert sitt land slår seg sammen
        grenseoverskridende samarbeidsform skal være likt regulert.
        mister ikke selskaspsubjektiviteten ved å slå sammen
        men mye frihet i vedtekter
      2. SPe
        ikke vedtatt. as med 1 punds innskudd og stor frihet
      3. NUF
        jf. Centros. Typisk Utenlandske AS eid av nordmenn. Slipper norsk asl. MIndre attraktict etter Oppdatert asl
        ikke eget rettssubjekt (avtaler og rettssaker: gjennom hovedselskapet)
    7. enkeltmannsforetak
      1. samme som privatperson
        Ikke noe rettslig skille mellom virksomheten og eierens private aktiviteter for øvrig
        ubegrenset og personlig
      2. avgrensning
        ans/samvl/mv: ikke to personer
        as: begrenset ansvar. Men synlig forskjell? EMF ikke reg som AS. Men det er jo heller ikke AS i begynnerperioden. Men man skal vel ha det med i firmanavnet
        stiftelse: ikke formuesgode
hvilke interesser fremmer selskapslovgivningen
1. forholdet mellom selskapet og omverdenen, stakeholders (begrepet inkluderer eiere)
  1. har blitt mer fokus på omverdenen i nyere tid. først for å hindre misbruk, deretter for å fremme samf-. øk. effektivitet. deretter samfunnsansvar
    1. hindre misbruk
      1. ansattes medbestemmelsesrett
        1970 -->. representasjonsrett i styrende organer. bedriftsforsamling i visse selskaper. 6-35. Se også 6-4
      2. kreditorer
        regler om kapitalbeskyttelse - må ses i sammenheng med det begrensede ansvaret.
        3) ikke alltid aksjeeierinteresser vinner i konflikt med kreditorinteresser. asl. § 16-9 - eierne er bak kreditorene i køen for annet enn utbytte. ang
        kapitalbeskyttelsen er noe svekket ved å senke startkapital. anser ikke beskyttelsen så viktig
        1) plikt for styret; § 3-5
        2) innskuddsplikt for aksjeeiere, 3-1
    2. fremme samfunnsøkonomisk effektivitet
      1. forenklinger av regelverket
      2. effektiv organisering av selskapene. f. eks billig ettersyn av ledelsen
    3. samfunnsansvar - Corporate Social Responsibility
      1. en viss motstrid mot shareholderinteresser
      2. eks.
        miljøinteresser
        lokalinteresser
      3. de lege lata
        tradisjonelle rettskilder
        kan til en viss grad verne annet enn shareholderinteressene: kreditorvern og alm samfunnsinteresser er relevante hensyn
        men ikke vedtatt noen regel som oppstiller alm påbud, men noen enkeltregler:
        regnskapsl. 3-3b, 3-3c: plikter å redegjøre ang samfunnsanasvar
        Rt. 1922 s. 272 Freia - tillot å gi penger tl veldedighet
        men vanskelig å felle noen for brudd på 6-28 for å ikke ta samfunnshensyn i betraktning. kollektiv langsiktig eierinteresse er fortsatt ledestjerne
        corporate governance kan også ha en side til dette
2. eierinteressene (shareholders)
  1. 1) forholdet mellom selskapsdeltakerne
    1. aksjeeieravtaler, likhet, mv
      1. ved splid:flertallets kollektive langsiktige interesser vinner. likevel også minoritetsretter. men vanskelig å få gehør etter 5-22 hvis vedtak gir kollektiv langsiktig gevinst
  2. 2) forholdet mellom deltakerne og selskapet
    1. 5-1: deltakerne bestemmer, 6-12 styret må holde seg innen formålet 2-2, og kan kastes, 6-3
      1. nb. nyere tid: også selskapets effektivitet .
        mye gjeld kan tvinge ledelsen til å jobbe bra
  3. Opprinnelig: Selskap = summen av eiernes interesser. retten skulle verne disse.

Next up

Selskapsrett, plassering og interesser

Description

Resource summary

Similar

	Created by Any Nom about 8 years ago