Karteikarten
MIKRO QUIZ
Karten in diesem Stapel (24)
- 1IndifferensekurveViser alle forbrukskominasjoner som et individ betrakter som like goder.
- 2BudsjettkurvenViser alle forbrukskombinasjoner som er nøyaktig lik individets inntekt
- 3Normale goderEt gode der etterspørselen stiger i takt med inntekten – Vi sier da at etterspørselen har positiv inntektselastisitet.
- 4Mindreverdig godeEt gode der etterspørselen synker i takt med økende inntekt – Vi sier da at den har negativ inntektselastisitet
- 5Optimal kombinasjon av to goder?En konsument vil tilpasse sitt konsum der nytten er størst til gitt inntekt. Vi kan vise dette ved å ta utgangspunkt i en økonomi der det bare eksisterer to goder. Gode X og Gode Y. Budsjettbetingelsen er da gitt ved:
Xpx+Ypy≤M - 6InntektseffektenEtterspørsel etter varer grunnet lavere realinntekt etter prisendring. Inntektseffekten kan være både positiv og negativ avhengig av om godene er normale eller mindreverdige.
- 7SubstitusjonseffektenEffekten på etterspørsel etter varer grunnet endringer i det relative prisforholdet. Dersom p1 øker vil du kjøpe mindre av x1 og mer av x2.
- 8Konstant skalautbytteDet vil si at forholdet mellom produksjon og innsatsfaktorene er konstant. En funksjon med konstant skalautbytte gir oss en lieær graf. Viss vi dobler innsatsfaktorene vil vi også få dobling i produksjonen. Dette forutsetter at kapital (K) og Arbeid (L) er perfekte substitutter til hverandre. Eksempel på dette kan være bedrifter i fri konkurranse på lang sikt.
- 9Avtakende skalautbytteBetyr at produksjonen øker mindre enn tilførselen av innsatsfaktorene proporsjonalt. Det vil si at viss vi dobler innsatsfaktorene så vil produksjonen bli mindre enn fordoblet. En slik produktfunksjon gir oss en konkav graf.
- 10Tiltakende skalautbytteDet motsatte av avtakende skalautbytte. Her vil vi få mer enn dobling i produksjon viss vi dobler innsatsfaktorene. En slik produktfunksjon gir oss en konveks graf.
- 11MSBMSB forteller hvor mye du er villig til å ofre av vare x1 for å få en enhet til av vare x2. Ditt personlige bytteforhold mellom to ulike goder og helningen på indifferensekurven.
U´(x1)/U´x2 - 12IsokostkurverFaktorkombinasjoner som gir konstante produksjonskostnader.
Co=wL+qK - 13IsokvanterViser kombinasjoner av innsatsfaktorer som gir konstant produksjonsmengde.
- 14TSBAntall enheter vi kan redusere bruken av den ene faktoren hvis vi får tilgang på en enhet av den andre faktoren.
- 15Frikonkurranse kjennetegnStort antall produsenter og konsumenter og ingen har markedsmakt.
Kjøpere og selgere oppfatter prisen i markedet som gitt.(Rigide)
Produktene er homogene.
Likevekt: p=mc - 16MonopolKun en profittmaksimerende tilbyder av et produkt eller en tjeneste. Tilbyderen kan bestemme pris eller tilbudt mengde fritt.
Ingen direkte substitutter.
MR=MC - 17KONSUMENTOVERSKUDDMaksimalbetalingsvillighet fratrukket pris, summert for alle konsumenter = arealet mellom etterspørselskurven og priskurven.
- 18ProdusentoverskuddDifferansen mellom samlede salgsinntekter og variable kostnader = arealet mellom tilbudskurven og priskurven.
- 19Nash-likevekteneI en Nash-likevekt ønsker ingen av aktørene å endre sin strategi, gitt motspillernes strategi. Dvs at ingen spiller vil komme bedre ut ved å gjøre noe annet enn det de gjør. (ingen angrer i etterkant.)
- 20SkalaegenskaperSkalaegenskaper sier noe om hvordan produsert kvantum endres ved proposjonale endringer i bruken av innsatsfaktorer.
- 21PrisdiskrimineringEn bedrift som selger samme produkt under andre betingelser enn å sette en pris per enhet, utøver prisdikriminering.
- 22Andregrads prisdiskrimineringEn bedrift som tilbyr en meny av ulike prisavtaler som kundene kan velge mellom. Eksempel; Turistklasse og businessklasse.
- 23Tredjegrads prisdiskrimineringEn bedrift som selger til ulike kundegrupper til ulike prisvilkår.
Eksempel; Honnørbilletter og studentbilletter. - 24FørstegradsprisdiskrimineringPrisen lik marginal betalingsvilje. Hver kunde betaler ut i fra sin betalingsvilje og konsumentoverskuddet blir null. Selger henter inn hele det samfunnsøkonomiske overskuddet. Eksempel en golfbane hvor MC er konstant på 20 , men betalingsvilligheten er mye høyere. Så konsumeren betaleren deretter for hvor mange runder konsumeren ønsker å ta.