Hva er rett

Hva er rett

1. Kapittel 5: de 4 illusjonene

   • Hulens illusjon
     • Er det ikke rimelig at fangene vil tro at det de ser – skyggene – er virkeligheten?
       • Fangen som kom seg løs finner altså ut hvordan det virkelig forholder seg. Dersom han vender tilbake til hulen for å fortelle hvordan verden egentlig er, vil han ha vanskeligheter med å bli trodd – på samme måte som en som påstår at formenes virkelighet er mer reell enn den sansbare virkelighet.
         • Fordommer kan bli avgjørende
     • Knyttet til egne erfaringer
   • Torgets illusjon
     • Knyttet til kommunikasjon
     • Språket fører til misforståelser
   • Bacon: illusjonene fører oss vekk fra vitenskapen og veien til kunnskap
   • Stammens illusjon
     • Knyttet til den menneskelige fornuft
     • Vår tendens til å la følelser og sansene rundt oss påvirke furnuften
   • Theaterets illusjon
     • Knyttet til teori og systematisk kunnskap
     • særlig farlig: fagkyndigrapporter. Stole blindt på fagkunnskap
       • Om dommere stoler på fagkunnskap feks
   • Paralellen til jussen
     • Dommerens rolle
       • Dommerens forståelse av faktum subjektivt legges til grunn i en rettssak
         • Problemer kan oppstå på flere plan
           • Ved fastleggelsen av faktum
           • Anvendelse av juss (det er ikke en ren logisk løsning, slik som i matte)
           • Når dommen skal konkluderes og begrunnes
           • Påvirker dommerens fortellinger, og om han blir overbevist av advokatens fortellinger
         • To eksempler
           • Krekar
             • Gjelder utvisning av mulla. Hele faktumskildringen preges av mystikk, mørk og det virker som han blir satt i en kategori
               • Feks brukes ordet "gruppe", som i sammenhengen får en til å tenke på en væpnet gruppe
               • En god fortelling kan være forførende, og kan lede oss til gale beslutninger.
                 • Fare: vi velger gal forklaring av hensyn til dissonansreduksjon. Men det som ønskes koherens
           • Ungarsk familie

2. Kapittel 7: Bør vi stole på retten?

   • Tema: Hvordan jurister endrer holdninger for å redusere dissonans
     • Eksempler
       • Nazi tyskland, avhengig av sterk juriststand. Satte ikke retten til side
         • Utviklet begreper som "førerviljen"
           • Konsentrasjonsleirene var ikke ulovlig
       • Guantanamo bay i USA; bush.
         • Interrogasjonsmetoder og waterboarding, justisdept konstaterte at ingenting stred mot torturforbudet. Waterboarding matmangel osv
       • Augusto pinochet; 17 år med diktatur og domstolene unnlot å utfordre generalen
     • Faktorer som er med å påvirke at jurister opptrer slik
       • Gruppepress
       • Ansvarspulverisering
       • Sosiale rollemodeller
       • Ideologisk overbevisning
       • Rettsystemer gjør det lettere å bortforklare at man utfører onde handlinger
         • Det er ikke mitt ansvar det er systemets
           • Rettens styrke er også dens svakhet - den er upersonlig, objektiv og ubndet til autoritet
     • Gravers håp og tro
       • Rettens iboende aspirasjon pm rettsikkerhet og likhet for loven.
         • Juristers profesjonelle tilbøylighet gjør at de alltid vil stille spørsmål om etablerte holdninger og se saker fra ulike sider
           • Vi er profesjonelle skeptikere
             • I tilegg må vi bevisstgjøres på faktorene som kan påvirke våre holdninger

3. Kapittel 8: nærmere om mottiltak mot illusjonene: hvordan sikre borgernes rettssikkerhet

   • Eksempel:
     • Elisabeth wilemhurst sa oppstillingen sin i UD fordi hun var uenig i at invasjonen av irak var lovlig folkerettslig
       • Men det var kun hun; innvendingene var ikke nok til å forandre at angrepet skjedde. Det samme kan sies om eichmann som transporterte jødene til konsentrasjonsleirene; hans samvittighet slo til i 4 uker før han overga seg til systemet
     • Regjeringsadvokaten i england mente også det var ulovlig. Men i utredningen etter at utenriksministeren hadde talt, sa han ikke rett ut den ville være ulovlig
       • Han handlet for regjeringens syn, men ikke etter loven eller hva som var rett
         • I etiske retningslinjer er dette begrnnet i lojalitet mot regjeringen
           • I Norge også; først skal man presentere hele bildet for regjeringen, men når beslutningen er tatt, skal man følge den og støtte.
             • Etiske retningslinjer for statstjenesten
     • Fn resolusjon: irak må forklare seg ang masseødeleggelsesvåpen og slippe inn inspektører. Noe annet vil føre til alvorlige konsekvenser. USA og GB tok dette som lovlig krig, men mange er i tvil
   • Hva redder folk fra å utføre onde handlinger?
     • Standford prison experiment
       • Alle og enhver kan gjøre alle onde handlinger avhengig av hvilken situasjon de er i. Det handler om gruppepress, ansvarspulverisering, sosiale rollemodeller osv
         • Det som motivrker dette er heltemot, evnen til å motstå de kraftige mekanismer
           • Arbeide for å motstå autoritetsfrykt, frykt for konsekvenser og det å se bort fra de menneskelige sidene av overgrep
     • Balansen mellom samfunnsansvar og næringsslivets konkurranse
       • Den usynlige hånd - adam smith: markedet vil styre seg selv slik at riktige verdier blir vektlagt. Staten skal ikke gripe inn
       • Juristen må ha samfunnsansvar, samtidig som næringslivet selvfølgelig skal tjene penger
         • Hva er så samfunnsansvar? Kanskje å følge moralen for et godt samfunn.
           • Hva er så moral?
             • Plikt etikk
               • Handle riktig ift moralske forpliktelser
             • Konsekvensetikk
               • Å handle riktig ut fra de beste konsekvensene for samfunnet
             • Dydsetikk
               • Å handle riktig ut fra det som best dyrker karaktertrekk hos deg selv eller andre
   • Forholdet til RGA
     • Dydsetikken; basert på dydene, typisk heltemot, rettferdighet, visdomhet og måtehold
       • Mot
         • Advokater
           • pkt 1.2: mot til å hevde klientens sak
           • pkt 4.1: mot til å forsvare sin klients interesse, ærlig, uten frykt og uten hensyn til egne interesser eller konsekvenser for seg eller andre
             • Kan være upopulært, men advokaten skal gjøre det. Feks breivik.
         • Dommere
           • Dommere kan utsettes for kritikk når de tar avgjørelser
             • Særlig politiske bestride
         • Teoretikere
           • Utfordre etablerte oppfatninger og problemstillinger
             • Tenk bare når jorden var flat
       • Måtehold
         • Den som selger sine idealer dyrt, er mer troverdig. Man kan ikke gi opp sine prinsipper med en gang
         • Måtehold i jussen innebærer bla at evnen til å se motforestillinger, og vise ydmykhet, samtidig som man ikke mister sine egne prinsipper. Men da også at man er åpen for å la seg overbevise
           • Gjerne i form av å bruke "neppe" istede for "ikke", eller "det kan ikke utelukkes" osv.
       • Visdom
         • Evnen til å bruke den kunnskapen man har
           • Et karaktertrekk som gjør det lettere å oppdage urett og vise måtehold når det er snakk om å la nåde gå foran rett når det er rimelig
             • Baserer seg på kunnskap og ekspertise; både til å løse saker men også til å kjenne kunnskapens begrensninger
               • Feks RGA; en avdokat skal ikke påta seg et oppdrag når han ikke har nødvendig kompetanse
                 • Mangel på visdom kan føre til uheldige utfall; feks sak om vietnamesiske båtflyktninger ansatt i norsk firma. Advokat truet med presseoppslag dersom motpart ikke godtok forlik. Ble ansett strid med RGA
       • Rettferdighet
         • Likevektsrettferdighet
           • Utvekslingssituasjoner; feks kjøp og salg, bytte sosv
             • Ytelse mot ytelse feks
         • Fordelingsrettferdighet
           • Fordelingssitusajoner; der noe fordeles på en gruppe mennesker
             • Først i tid best i rett feks
         • Likebehandling står sentralt - forskjellsbehandling fører ofte til urettferdighet
           • mm det er saklig eller reglene ivaretar skjevhetene
       • Uavhengighet
         • Dommere skal være uavhengige
           • Tradisjonelt: maktfordeling
           • Men pga media; når også ikke bare habilitet men også sidegjøremål osv
         • Advokater skal være uavhenige
           • Ikke uavhengige på samme måte som dommere
             • Men RGA har bestemmelser om dette
               • Begrunnelse: advokater skal fremstå som troverdighet, samt at om de er for nærme saken vil det ødelegge for prosedyren
         • Teoretikere er uavhengige
           • Dette ligger i vitenskapens natur, metode og systematikk
             • Det er forskjell på grunnforskning og oppdragsforskning, men man kan ikke bestille vitenskaplig baserte resultater