20060565
Description
Flashcards by Emilie Mathisen, updated more than 1 year ago
|
Created by Emilie Mathisen
over 4 years ago
|
|
| Question | Answer |
| Hvordan bli strategisk leser | - Kognitiv utvikling og sosiale instruksjoner. - Selvkontroll. - Strategisk atferd: Bruke teknikker og strategier på riktig måte og under riktige forhold. - Barn blir mer strategisk ettersom de lærer å lese. - Selvkontrollerte elever planlegger, evaluerer og regulerer sine ferdigheter, og utvikler interesse for læring. Elevens intensjoner, valg og innsats ligger til grunn for dette. |
| Feiling i å bli en strategisk leser | Kan være resultat av utviklingsmangel eller dårlig læring. Gode lesere bruker strategier oftere og mer effektivt. |
| Tre krav for strategisk atferd | 1. En egnet agent. 2. Et oppnåelig mål. 3. En tillatt handling agenten kan utføre for å oppnå ønsket sluttresultat - For at handlingen skal betraktes som strategisk må agenten velge ut handlinger fra alternativer på en bestemt måte med en bestemt hensikt. Må vite formålet med oppgaven og tilgjengelige valgmuligheter. |
| Strategiers variasjon i ekspertisenivå | - Strategier varierer i nivå av ekspertise etter underliggende handlinger som er oppnådd, der kriteriene avhenger av vanskelighetsgrad på oppgave og normative standard. Nytteverdien til strategi. Individer har variert persepsjon av nyttige handlinger og anvendelse av handlinger til ulike situasjoner. |
| Nytteverdi av strategier | Nytteverdien er et relativt mål, derfor avgjørende for karakteristikk. Den avhenger av kontekstuell hensiktsmessighet av handlingen, intensjoner og kapasitet til agenten, tilgjengelige alternativer og kostnaden til individet. Disse kriteriene bestemmes av individet. |
| To former for kunnskap som er nødvendig for å bli strategisk | Deklarativ: proposisjoner av oppgavestruktur og oppgavemål. Proseduerell: informasjon om utførelse av ulike handlinger. En med prosedurell kunnskap kan ikke justere atferd til endret krav til oppgave uten forholdskunnskap - vite når og hvorfor man skal bruke ulike handlinger |
| Kjennetegn/egenskaper ved en strategisk leser | - Tiskrevende og anstrengende å nå et mål, må ta planer, formål og tilgjengelige handlinger i betraktning mans man leser. - Må anskaffe kunnskap om hvordan teksttrekk, oppgavemål, strategier og individets karakteristikker påvirker lesingen for å så oversette til strategisk lesing. - Bør ha bevissthet om behovet for å overvåke ens egen forståelse under lesing. - Ha prosedurell, deklarativ og conditional kunnskap - hjelper til å velge handlinger til et mål. - Ferdigheter og vilje/motivasjon. - Selvstyrt læringssyklus. |
| Bedømmelser i strategisk lesing | - Personlig betydning av målet i oppgaven. - Opplevd nytte, verdi og effektivitet til alternative handlinger. - Selvstyring av innsats, tid og kunnskap |
| Fordeler ved å være strategisk leser | - Lesing blir offentlig. Man kan analysere og diskutere atferden sin, og lærere modellere og evaluere. - Tre situasjoner: 1. Innledende læring (identifisere alt. meninger og mål i oppg, forstå hvordan ulike meninger og mål er relatert ifg en situasjon, 2. Feilsøking, 3. Når prosesseringskapasitet er oppbrukt. - Nødvendig i vanskelige oppgaver og når andre ferdigheter ikke fungerer. - Strategisk problemløsing - kommuniserer, leser, skriver og husker mer effektivt. |
| Motivation og volition | M: prosesser og fenomener som involverer målsetting. Fokus: hvilket mål ønsker man å nå. V: prosesser og fenomener i oversettelse av mål til handling, og regulering av denne prosessen. - Rubicon modellen. - Kuhl. Gallwitzer. |
| Kuhl | - Gjenopprettet skillet mellom motivasjon og vilje (1980). - Trakk en linje mellom moderne forskning på volition og den mer filosofiske debatten om fri vilje. - Første moderne motivasjonsforskeren som trakk oppmerksomhet mot kontrastene i funksjonene og egenskapene til valgmotivasjon og kontrollmotivasjon. - Man må skille mellom motivasjonelle og frivillige (volitional) problemer i forskning. |
| Mindset | En kognitiv orientering som er et redskap for prestasjonen i oppgavene i hver handlingsfase. Rubicon: deliberative, implements, action og evaluative |
| Handling | All aktivitet som er rettet mot et ønsket mål |
| Indusere mindset | Eksperimentelle metoder der man detter deltakere i ulike mindset |
| Rubicon modellen | - Fire-trinns modell som skiller mellom motivasjon og volition. - 3 grenser definerer funksjonelle skifter mellom mindset som leder til målsetting eller mindsett som leder til måloppnåelse. - 4 faser med ulike betingelser for oppgavene som må behandles før man kan gå til neste fase. - "Heckausens Rubicon-modell av handlingsfaser" - ville skille to spm i mot.psyk. Valg av handlingsmål, og realisering av de - og samle de i et rammenettverk. |
| De fire faser i Rubicon modellen | 1. Predecitional: mot. Deliberating av pos/neg konsekvenser av ønsker og handlingsalternativer. Delib. mindset: åpenhet, objektiv prosessering av tilgjengelig info om pos/neg sider ved potensielle konsekvenser av et ønsket handlingsutfall og levedyktigheten til å oppnå dette utfallet. 2. Preactional: vol. Planlegge strategier for å nå utvalgt mål. Implemental mindset: kognitiv innstilling mot info som hjelper igangsetting av målrettet atferd, forhindre utsettelse. 3. Actional: vol. Utføre strategiene. Action mindset: oppmerksomhet på aspekter ved selvet og miljøet som opprettholder handlingsforløpet, ignorerer forstyrrelser. 4. Postactional: mot. Evaluere handlingsutfallet. Evaluative mindset: kog instilling mot info som hjelper å vurdere objektivt og nøye kvaliteten på utfallet. |
| Implementation intentions | - En selvreguleringsstrategi, plan for planlegging som fører til bedre måloppnåelse. - "If-then"-uttalelser. Spesifiserer forholdene under målrettet atferd som skal igangsettes. Hvor, når, hvordan. - Mental rep av kritisk situasjon eller simulans av if-delen -> blir tilgjengelig -> lettere å legge merke til i miljøet -> målrettet atferd utløst umiddelbart, effektiv, uten bevisst intensjon (automatiske prosesser?). - Styrken til den mentale kobling mellom if-then moderer effektene. - Kan også brukes til å hemme uønskede emosjonelle responser. - Mye støtte i forskning. |
| De tre undertrykkelsesorienterte implementeringsintensjonene | 1. Kontrollere og undertrykke uønsket atferd. Spesifisere kritisk situasjon i if-delen og utelukke uønsket respons i then-delen. 2. Spesifisere kritisk situasjon i if-. Godkjenne ønsket respons i then-. 3. Spesifisere kritisk situasjon i if-. Fokusere personen vekk fra kritisk situasjon i then-. - Disse har gitt effekt på å inhibere spontane oppmerksomhets-, stereotypi-, fordoms-, refleksive og negative emosjons-responser |
| Potensielle kostnader ved Implementation intention | - Kan føre til "ufleksibilitet" i atferd som kan hemme utførelser av oppgaver som krever mye fleksibilitet. - Kan forårsake høy grad av ego depletion, svekker selvregulerende resurser. - En mulig rebound effekt: Tanker, følelser og handlinger dukker opp ved annen kontekst. Økning i tankene etter ekstinksjon av et mål om undertrykking/inhibering av disse tankene |
| Utfordringer ved Implementation intention | - Atferden spesifisert i then- kan være utenfor personens kontroll. - Meningsløst å spesifisere situasjoner i if- som sjeldent forekommer. - Spesifisert atferd i then- er ikke alltid medvirkende for å nå målet. - Eks. vegetar |
| Hva er taksonomi | - Rammeverk som klassifiserer påstander om hva man forventer/har hensikt om hva elever skal lære som et resultat av instruksjon, og klassifisere utdanningsmål, målsettinger og standarder. Organisasjonsstruktur som gir mening til mål som er klassifisert i kategorier, slik at kommunikasjon forbedres. |
| Den originale taksonomien | 1. Kunnskap 2. Comprehension 3. Anvendelse 4. Analyse 5. Syntese 6. Evaluering - Antatt å være representert i kumulativt hierarki med underkategorier. - Mestre en kategori for å mestre neste, mer komplekse. - Ble revidert pga: ensartet. Kunnskap hadde substantiv- og verbaspekter, der sub - saksforholdaspektet ble spesifisert i underkat., og verb - definisjonen. Siden kunnskap var dobbelt av natur -> revidert til dimensjoner. Sub -> kunnskapsdimensjonen. Verb -> kog-prosess dimensjon. |
| Den reviderte taxonomien | 1. Remember: gjenhente relevant kunnskap på lagdtidsminnet. 2. Understand: bestemme betydningen av instruksjonsmeldinger (skriftlig, muntlig og grafisk kommunikasjon). 3. Anvende: gjennomføre/bruke prosedyre i en gitt situasjon. 4. Analyse: bryte materiale ned i bestanddelene, og oppdage relasjonene de har til hverandre og til en overordnet struktur/formål. 5. Evaluere: bedømme basert på kriterier og standarder. 6. Create: sette sammen elementer og danne ny, sammenhengende helhet, eller lage originalt produkt. - Todimensjonalt rammeverk: KD og CPD - Hierarkisk etter kompleksitet. Større vekt på læreren, overlappende kategorier. - Underkategoriene erstattet med gerundium (CPD). - KPD mer oppmerksomhet enn hovedkategoriene i orig. |
| Dimensjonene i den reviderte taksonomien | - Kunnskapsdimensjonen: substantivaspektet. Består av faktuell-, konseptuell-, prosedurell- og metakognitiv kunnskap. - Kognitiv prosessdimensjonen: verbaspektet. Alle underkategoriene. Karakteriserer hver kategori sin bredde og dybde. Remember, understand, anvende, analyse, evaluere og create. |
| Taxonomy table | -Todimensjonell tabell (4x6). -KD = vertikal akse, KPD = horisontal. Skjæringspunktet mellom de danner cellene. -Klassifisere mål, aktiviteter og vurderinger i tabellen ved å krysse av i cellen/cellene den tilhører. -Gir tydelig, kortfattet, visuell representasjon av kurs osv. Kan brukes til å undersøke relativ vektlegging, tilpasning av pensum og tapte utdanningsmuligheter. -Lærere kan se hvor/hvordan forbedre planlegging av læreplan/undervisning. |
| Zone of proximal development (ZPD) | Grensen der individet mestrer/fullfører en oppgave med veiledning fra andre. |
Want to create your own Flashcards for free with GoConqr? Learn more.