Berikelse som kravsgrunnlag

Generelle bemerkninger
1. Kjernen: en person har beriket seg på bekostning av noen andre
  1. Særlig aktuelt i de tilfeller hvor det ikke kan påvises noe økonomisk tap
2. Begrepet "berikelse" brukes både om grunnlag for en forpliktelse, og om gjenstand og omfang av en forpliktelse
For at et krav på å få overført en annens berikelse skal oppstå, må det foreligge en særlig grunn
1. Særlige grunner
  1. Lovbestemte berikelsesforpliktelser
    1. Åndsverksloven § 55 (2)
      1. "Selv om gjerningsmannen har handlet i god tro, kan den fornærmede uansett skadens størrelse kreve utbetalt nettofortjenesten ved den ulovlige handling"
        Immaterialrett; ofte vanskelig å påvise et økonomisk tap, men heller ingen grunn til at den som har beriket seg på bekostning av den andre skal få sitte med fortjenesten
    2. Selskapsloven § 2-23 (1)
      1. "Når ikke annet er avtalt har en deltaker ikke rett til å utøve eller å være personlig ansvarlig deltaker i konkurrerende virksomhet"
    3. Aksjeselskapsloven § 6-17 (3) og allmennaksjeloven § 6-17 (3)
      1. "(3) Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med forbudet i første eller annet ledd, tilfaller selskapet. Det samme gjelder avkastning av og eiendeler som er kommet i stedet for godtgjørelsen"
    4. Generelt: dårlig indre sammenheng mellom bestemmelsene. Berikelsekrav har ikke stått sentralt under lovforberedelsene
    5. Tjenestemannsloven § 20, jf. § 14
      1. "Motta" i bestemmelsen, må tolkes som "motta og beholde"
    6. Hendelege eigedomshøve §§ 5 og 6
      1. Gir eier eller bruker som mister sin rett til en løsøreting ved inkorporasjon av løsøretingen i en annens ting, en rett til vederlag som skal tilsvare "det verdet som skriv seg frå" eier eller bruker
  2. Negotiorum gestio
    1. Vilkår for å gjøre krav gjeldende
      1. Handlingen var nødvendig
      2. Handlingen ble utført på en forsvarlig måte
      3. IKKE et vilkår at handlingen faktisk var til hjelp
    2. Definisjon
      1. Uanmodet forretningsførsel innebærer ivaretakelse av en annens interesser uten dennes bemyndigelse og uten at det foreligger et særskilt rettsforhold mellom den som opptrer (gestor), og den det blir handlet for (dominus)
  3. Alminnelig obligasjonsrettslig prinsipp?
    1. Spørsmålet: om det kan oppstilles en almen grunnsetning som går ut på at den som tilfeldig har oppebåret en økonomisk fordel på bekostning av en annen, plikter å gi fordelen fra seg til rett vedkommende.
      1. Diskutert i juridisk teori i en årrekke
        Rettstilstanden er usikker
        Hagstrøm analyserer en rekke avgjørelser (side 688) og konstaterer at Høyesterett ikke utelukker berikelseskrav på grunnlag av alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper, men heller ikke klart anerkjenner det
        Ved spørsmålet om berikelseskrav skal anerkjennes, må "hvert tilfelle vurderes konkret og under hensynet til rimelighet", jf. Rt 1985 s. 290 (BIRGO)
        En del av de momenter som tillegges vekt etter læren om condictio indebiti, må ha vekt også ved berikelseskrav
        Skyldmomentet
        Tidsforløpet
        Rimeligheten av de resultatene som er aktuelle
2. Andre eksempler på slike grunner
  1. 1. Den som har beriket seg på en annens bekostning, vil i en rekke tilfeller ha pådratt seg en erstatningsforpliktelse (et erstatningsbetingende forhold kan stifte et krav, også utenfor kontrakt – delikt). 2. Uriktig overføring fra rett vedkommende; her har vi tilbakesøkingskrav (restitusjon) 3. Personer kan ha dekket andre sine forpliktelser (regresskrav)
    1. Disse behandles i egne tankekart

Next up

Berikelse som kravsgrunnlag

Description

Resource summary

Similar

	Created by Kine Knutsen almost 11 years ago