Relevans, slutning, vekt og harmonisering

Relevans
1. Spørsmålet om hvilke faktorer rettsanvenderen skal eller kan ta i betraktning når man avgjør rettsspørsmål de lege lata
  1. Hvordan avgjør man om en bestemt faktor er relevant eller ikke?
    1. Ta utgangspunkt i HR, det er deres praksis som avgjør om en rettskildefaktor er relevant eller ikke. Mao ønsker vi som vanlige rettsanvendere å gjøre som HR
      1. Noen faktorer alle er enige om at er relevante. Mens det er debatt om andre
        Enighet om relevans: -f.eks. lovtekst, for.arb, rettspraksis
        Uenighet om relevans: Juridisk teori, etterarbeid, sivilombudsmannen, internasjonale kilder
      2. Betydningen av relevansspm viser seg sterkest når man er i den situasjonen at man har "kildetørke" - dvs. at man har få eller ingen rettskilder som er anvendelige på det aktuelle spørsmålet
        Dersom det f.eks kun er en relevant rettskildefaktor kan det få avgjørende betydning i vektomgangen, da det ikke er noen andre som veier i mot.
      3. viktig å være klar over at rettskildelisten ikke er konstant - HR introduserer stadig nye rettskildefaktorer
slutning
1. Spørsmålet om hvilke argumenter man kan utlede av den enkelte faktor
  1. (1)Man ser på hver faktor isolert, og slutter et argument ut fra den. F.eks ser man isolert på lovtekst.
  2. (2)I slutningsprosessen bruker man forskjellige tolkningsmetoder på de ulike rettskildefaktorene
    1. Semantisk/syntaktisk
      1. Eks. på semantisk tolkningsproblem: Elvebåt og passbåt dommene
        spm om det var "skip" "under tjeneste"
      2. Syntaktisk -klassisk formulering: "drep ham ikke vent på meg"
        Stedatterdommen(RT.2012.387): spm om gamle strl. §199 også omfattet GM's 18,5 år gamle stedatter, til tross for at loven kunne forstås slik at den kun rammet de tilfeller der personen var under 18
    2. Subjektiv/objektiv teori
    3. Fragmentarisme
    4. Teleologisk
    5. Analogisk
    6. Utvidende/innskrenkende
    7. Antitetisk
  3. (3) Det vi slutter er argumentet som sendes til vekting
Harmonisering av rettsregler(faktorharmonisering)
1. Regelkollisjon/motstrid
  1. I Eckhoffs verden: Hvis to regler kolliderer, da kan man ikke la de skjønnsmessige vurderingene styres av rettskildeprinsippene - da styres de av de tre kollisjonsprinsippene; Lex superior, lex posterior og lex specialis
    1. Eckhoffs 5 grupper (1 relaterer seg til harmonisering av rettskildefaktorer, 4 til kollisjon mellom regler)
      1. Fire typetilfeller der det melder seg behov for regelharmonisering(i tilknytning til kollisjon mellom regler)
        -eks 1: Hensynet til konsekvens – han deler dette i to: (1) Innholdsmessig konsekvens og (2) Språklig konsekvens.
        - eks 2: Behov for harmonisering fordi reglene samvirker.
        eks 3: Likeartede følger i reglene. Hvis man stjeler en bil og kjører på en pers på vei til bankranet, kan man da bruke alle de tre straffebestemmelsene ved siden av hverandre, eller spiser en regel opp noen? - Det er ikke noen motstrid på følgesiden
        - eks 4: Kollisjon på følgesiden. Da må vi foreta en harmonisering(for da er det «egentlig motstrid») - uforenelige følger.
  2. Helgesens verden
    1. Kollisjonsprinsippene fungerer som vektnormer,den yngre normen veier mer enn den eldre, spesialisert foran generell, trinnhøyere foran trinnlavere
  3. Begrepet "motstrid" – eksempel på disharmoni.
    1. Rettsfaktasiden: Hvis --> så. For å snakke om motstrid mellom to regler, må reglene snakke om samme fakta. - Rettsfakta må helt eller delvis dekke hverandre dersom man skal snakke om motstrid på rettsfølgesiden. Tre mulige tilfeller:
      1. X er påbud «ikke X» er forbud.
        (1)Total total motstrid= (R1) Hvis A --> X (R2) Hvis A --> ikke X.
        (2) Total partiell motstrid=(R1)Hvis A--> X (R2) Hvis a+b --> ikke X
        (3)Partiell partiell motstrid= (R1) Hvis a+b --> X (R2) Hvis b+c --> ikke x
    2. Prinsipielle måter å løse motstridsspørsmål på- to veier å gå
      1. Motstrid bortfortolkes
        1949/23(lagmannsrettsdom). Saksforholdet: Tyske myndigheter som sendte jødene i gasskammeret beslagla jødenes eiendommer, og en del av jødene var velstående familier som hadde endel verdipapirer, disse gjeldsbrevene som ble beslagslagt av nazimyndighetene ble deretter solgt videre til godtroende norske banker. Etter gbl. §14 er det ekstinksjon ved negotiable gjeldsbrev – dvs. At eierne/familiene etter de utsendte ikke kunne kreve å få gjeldsbrevene tilbake pga. Ekstinksjon. Dette irriterte norske myndigheter i London. Gav derfor en provisorisk anordning som sa at i dette tilfellet her vil det være vindikasjon --> De etterlatte skulle få gjeldsbrevene tilbake fra godtroende norske banker. --> Dette havnet da i lagmannsretten. Rettskildesituasjonen: Gbl. §14 som er et klart contraargument mot vindikasjon. For.arb, rettspraksis, juridisk teori – alle rettskildeargumentene rundt §14 er contraargumenter mot vindikasjon. RH- stort og tungtveiende arg. For å tillate vindikasjon, men her si
        Dette er et eksempel på at man foretar én operasjon(helgesen liker)
        - i konflikt mellom lov og grunnlov, bruker ofte HR. For.arb til loven for å tolke grunnloven innskrenkende.
        Man bruker rettskildefaktorer (for.arb, eller RH) knyttet til den rettskildefaktoren som ville tapt for å tolke innskrenkende den faktor som ville vinne om man brukte kolisjonsprinsippene. - Man unngår å bruke kollisjonsprinsippene ved å tolke bort motstriden.
      2. Kollisjonsprinsippene anvendes
        Lex posterior
        Lex specialis
        prinsipp som det er vanskelig å praktisere. Spm om barn i kirkeasyl har rett til utdanning. Da reises spm om Utlendingsloven er den spesielle eller skolelovgivningen og RH? Hva er det spesielle med dette msk. Er det at vedkommende er utlending som er ulovlig i Norge, eller er det at det er et barn? Kommer vi til at «barn» er det spesielle, har man rett til utdanning. Hvis «ulovlig utlending»så ikke.
        Lex superior
        Prinsippets anvendelsesområde – Den vanlige situasjonen man benytter Lex superior-prinsippet er der begge reglene har sitt utspring i en skreven rettskildefaktor. Typisk grunnlov vs. Formell Lov – og lar grunnlov gå foran gjennom lex-superior.
        Variabler
        Der den ene reglen har sitt utspring i uskreven rett og den andre i skreven rett, kan man da bruke lex-superior prinsippet? Ja, men bare hvis den uskrevne retten er den eldste. Eks: §105 i grl. Og spm om hvor fritt stortinget står til å regulere erstatningsutmålingen ved ekspropriasjon gjennom lov.
        Omvendt: Hvis man først har en lovbest. Og det danner seg praksis rundt denne, er det ingen som bruker lex-superior – da ser man det som en faktorharmonisering.
        Der begge reglene har sitt utspring i uskreven rett: Benytter ikke lex-superior prinsippet.
        Særlig om rangordningen mellom skrevne regler
        Forholdet mellom trinnfølge og trinnhøydeprinsippet
        Særlig om derogasjon
    3. Frøberg:Hva er motstrid? – Motstrid foreligger når to rettsregler (i) helt eller delvis kommer til anvendelse på samme faktum, og (ii) gir anvisning på uforenelige rettsfølger
Vekt
1. Spørmålet om hvilken gjennomslagskraft de argumentene vi har innhentet gjennom slutningsprosessen får
  1. Egen vekt
    1. Lov, HR -eks på generelt stor egen vekt
  2. Relativt vekt
    1. Det enkelte arguments gjennomslagskraft i møte med andre argumenter
      1. Telefonsjikane-dommen. RH talte sterkt for straff, Men legalitetsprinippets klarhetskrav på strafferettens område måtte gå foran
        sml
        Sinnsykes ankerett-dommen: RH konket ut alle andre(+for.arb til ny stprl)
Rettskildefaktorer(ingen uttømmende liste)
1. Lovtekst,for.arbeider, formål, RP, etterarbeider,juridisk teori, RH, privates praksis, internasjonale rettskilder mm.
  1. Rettsanvendelsesprosessen: En prosess - resultatet av denne kalles for en rettsregel. f,eks erLovteksten en rettskildefaktor og ikke en rettsregel. Rettsregelen er sluttproduktet etter at vi har gjennomført harmoniseringen

Next up

Relevans, slutning, vekt og harmonisering

Description

Resource summary

Similar

	Created by Magnus Nylander about 8 years ago