Rettspraksis som rettskildefaktor

Relevans
1. Steg 1
  1. Generelt Avgjør hvilke faktorer rettsanvenderen kan eller skal ta i betraktning. Spørsmålet om en argumentbærer er gyldig i den rettslige argumentasjonen eller ikke. Det avgjørende for hr praksis. Vi ser hen til det hr gjør, og vi prøver å gjøre det samme. Hrs metode er en modell for rettsavnvenderen. Da får man mest sannsynlig riktig resultat. Det er hevet over tvil at Hr praksis er relevant som rettskildefaktor. Det følger av Hr praksis. Hr har alltid vist til sine egne avgjørelser.
  2. Steg 2
    1. Relevansen av rettspraksis
      1. Relevant på to måter:
        1. Kan ha relevans ved avgjørelsen av et rettsspørsmål.
        Viser seg på to måter;
        1. Ved tolking av lov; hvis HR har sagt noe om tolkingen tidligere kan HRs praksis være relevant som et argument for hvordan den skal forstås.
        2. Ulovfestet området; Hrs tidligere avgjørelser om de samme spørsmålene vil være relevant når vi skal avgjøre tilsvarende spørsmål.
        Man sier at Hrs avgjørelse er et prejudikat – retningsgivende. Prejudikat; Pre – forut i tid, judikare - å dømme. Noen har dømt om dette tidligere – det er et prejudikat. Prejudikatet blir et forbilde til den senere avgjørelsen.
        To begreper
        i. Prejudikat; har mye sterkere virkning. Er dommen rettslig bindende?. Ja eller nei spørsmål.
        ii. Presedens; snakker om presesdensvirkning. Er presedensvirkningen sterkere eller svakere ? et vektspørsmål. Et spørsmål om bindingsvirkningen er sterkere eller svakere. Hvor stor vekt har en relevant rettsavgjørelse. Er denne HR dommen tungtveiende, eller er den avgjørende. Mer fleksibel enn prejudikat – ikke ja eller nei.
        2. Ved utviklingen av rettskildeprinsippene
        Rettspraksis har relevans når vi skal finne hvilke rettskildeprinsipper som gjelder. Relevans; hvilke faktorer bruker HR. Slutning; hvordan utleder Hr argumenter fra faktorene. Vekt; hvordan avveier HR de ulike faktorene.
        Må få frem disse to aspektene – avgjørelsen og rettskildeprinsippene.
a) Begrepsavklaring Rettspraksis; alle avgjørelser fra norske domstoler. Omfatter avgjørelser fra alle instanser, men hovedinteressen for oss knytter seg til HR praksis. Dl. § 1.
1. b) rettskildefaktor en faktor som rettsanvenderen kan eller skal ta stilling til ved avgjørelsen av rettsspørsmål de lege lata. Utgangspunktet er det HR som bestemmer hvilke faktorer som tas i betraktning. Hr ser hen til sine egne avgjørelser når HR tar stilling til rettsspørsmål de lege lata. Rettspraksis er derfor en rettskildefaktor. rettsanvendelsesprosessen går ut på å identifisere det som er de relevante identifikasjonsspørsmålene. Fra hver enkelt faktor utleder vi et argument- slutningsprosessen. Argumentene vies mot hverandre i vektomgangen for på denne måten å komme frem til rettsregelen. Rettsregelen er sluttprodukter for rettsanvendelsesprosessen. Oppgaven skal belyse hvilke funksjon domstolenes engen praksis har i rettsanvendelsesprosessen.
  1. Avgrensninger; internasjonale organer og tvisteløsningsorganer. Voldgift Domstollignende forvaltningsorganer; trygderetten, arbeidsretten. (ikke avgrens mot forliksrådet – er ansett som en domstol) Alle mulige klagenemnder, klageorganer og lignende.
Slutning
1. Steg 1
  1. Steg 2
    1. Slutning fra rettspraksis
      1. Hvordan finner vi de rettslige relevante argumentene i en rettsavgjørelse?
        Svar: Tolking av dommen. Hvordan tolker vi en dom? Alminnelig språklig forståelse. Vi prøver å utlede den rettsregelen eller rettssetning som HR oppstiller i den aktuelle dommen.
        Ratio decidendi; det sterkeste argumentet som kan utledes av en dom. Begrunnelsen for avgjørelsen – det bærende argument (ratio – begrunnelse). Den begrunnelsen som er nødvendig for å bære resultatet.
        Tre måter å komme frem til dette på;
        Anført; at Hr skriver rett ut at dette er regelen ” ved tolkingen av denne bestemmelsen betyr urimelig sterkt urimelig”, ”i lovens uttrykk … må det innfortolkes”.
        Konstruert; Vi innfortolker. Dette er den eneste mulige forklaring på det HR har kommet til.
        Parallell; om faktum er likt og tilsier lik behandling.
        Obiter dictctum; Dictum – noe du sier, obiter – noe som går rundt noe annet. En bemerkning som går rundt grøten. En slengbemerkning. En utlegning om en rettssetning eller rettsregel som ikke er nødvendig for å begrunne resultatet.
        To spørsmål;
        Hvorfor kommer HR med slike slengbemerkninger? Advokatene har brukt mye tid på å belyse et spørsmål som er uløst, også kommer HR til at dette trenger ikke HR å ta stilling til fordi hele kravet er foreldet. Kan være at mange andre saker gjelder et tilsvarende faktum. Hr kommer da men en obiter uttalelse.
        - Viet oppmerksomhet under prosedyren av advokatene. Rettsavklarende – slipper å få samme spørsmål igjen. - Få sammenheng i reglene hvis HR er rettskapende på et område kan de angi kursen for tilstøtende områder.
        Slengbemerkningene er viktige fordi de indikerer hvordan HR vil stille seg dersom de får spørsmålet. Retningsgivende, ikke bindende. Sondringen mellom ratisodecidensi og obiter har først betydning i prejudikatslæren. Absolutt prejudikatlære – ratsio decidendi. Obiter dictum binder ikke. Når det gjelder presidensvirkningen har skille mindre virkning. Hvis førstvoterende kommer med et obiter dictum så er det noe som samtlige dommere har drøftet og tatt stilling til.
        (Prejudikat; en rettsavgjørelse som Hr senere føler seg bindende av. Noen sier at alle HR dommer er et prejudikat helt til HR selv fraviker det. Andre mener at hvis Hr kan fravike så er de ikke bindende. Konsekvensen av at et prejudikat er bindende er at det spiller ingen rolle hva andre rettskildefaktorer sier. Eneste måten å komme bort fra dette er at lovgiver fraviker prejudikatene. Et bindende prejudikat betyr at domstolen ikke kan komme til et bedre eller annet resultat. )
        Sondringen ratiso decidendi er utviklet i og har betydning for et system hvor man har prejudikatlæren. I moderne teori blir dette et spørsmål om vekt hvor man ikke har prejudikatlære. Obiter liten vekt ratio stor vekt. Prejudikatslæren, hvis den legges utbetinget til grunn, så har den i praksis samme virkning som legalitetsprinsippet. Rt. Telefonsjikane.
        Ocasio Legis – ocasio – et tilfelle, begivenhet, legis – lov. Noen lover er trigget av en bestemt hendelse. Denne hendelsen vil kaste lys over hvordan loven skal forstås. Rt. Telefonsjikane – lovgiver laget en ny lovbestemmelse. Telefonsjikanedommen er ocasio legis for den nye lovbestemmelsen. Når vi skal tolke den nye lovbestemmelsen vil det være naturlig å se på bakgrunnen til at vi fikk denne. VI ser her samspillet mellom lovgivende virksomhet og dømmende virksomhet.
        Telefonsjikane - vil dømme, men kan ikke pga legalitetsprinsippets krav om klarhet i lovtekst for å dømme - medfører at de skaper en ny lov
  2. Generelt om slutning
Vekt
1. Steg 1
  1. Steg 2
    1. Vekt av rettspraksis
      1. Egen vekt
        Instans: er det tingrett, lagmannsrett eller høyesterett?
        HR avgjørelser har desidert størst vekt. HR dømmer i siste instans, HR sørger for rettsenhet og rettavklaring. Dette innebærer at HR selv anser seg til en viss grad bundet av egne avgjørelser., selv om de ikke er formelt bundet. Dette tilsier at HR dommer får en stor betydning ikke bare for HR selv, men også for T og LM. En HR dom er bindende for nær sagt alle andre enn HR selv. For underordnede domstoler følger dette allerede av organisasjonsmodellen – tingretten i bånn, HR i toppen. Det HR bestemmer er bindende for T – domstolenes hierarkiske oppbygging.
        LM og T:
        bindingsvirkningen går uhyre sjeldent oppover i systemet. Det er sjeldent at de overordnede domstolene er interessert i hva de underordnede har skrevet. Men HR kan bli overbevist av argumentasjonen i en tidligere LM dom.
        Domstoler på samme nivå vil ofte se hen til hva andre dommere på samme nivå har gjort, men de føler seg sjeldent bundet.
        Hva slags HR avgjørelse er det vi har å gjøre med?
        En HR avgjørelse kan ta tre former:
        Beslutning – vil som regel være ubegrunnede og dermed ha liten rettskildemessig vekt.
        Kjennelser og dommer vil ha en begrunnelse, og i den sammenheng er det uten betydning om den er en kjennelse eller en dom. Vekten i rettskildespørsmålet vil være det samme.
        Kjennelse
        Dom
        HRs sammensetning ved dom eller kjennelse;
        Ankeutvalget – deltar tre dommer. Avgjørelsen kommer etter skriftlig forhandling. Ingen muntlig forhandling. Spørsmål av mindre betydning. Har medium vekt.
        Avdeling – dette er normaltilfellet. Muntlig forhandling. Har stor rettskildemessig vekt. Den er bindende for nær alle enn hr selv.
        Storkammer og plenum; tillegges ofte en særlig vekt nettopp på grunn av den behandlingsmåten det rettslige spørsmålet har fått. Drøftes på et bredt grunnlag. Gir veldig stor vekt!
        Dissens; enstemmig eller dissens
        Utgangspunktet; en dom avsagt enstemmig vil ha større vekt enn en dissens.
        Unntak: Rt. 1935 s. 981 Byggland – kreditorenes beslagsrett. Avsagt under sterk dissens, men er retningslinje for det som har vært gjeldende siden.
        En dissens dom i HR; kutyme at mindretallet i senere avgjørelser bøyer seg for flertallet i neste omgang. Rt. Røstad og Kjelsvikt.
        Alder
        svært gamle dommer taper ofte sin vekt etter hvert som tiden går. Fordi samfunnsutviklingen løper fra det dommen sier, ikke fordi dommer er gammel. Telegram vs. sms og e-post. Forskjellige hensyn kan gjøre seg gjeldende. Forskjell i verdisyn – likestilling – dom fra arbeidsretten i 1913 vil ikke være så relevant – for eksempel hvor dommen uttaler at det er helt naturlig at menn har høyere lønn enn kvinner.
        Helt fersk dom – har ikke gått seg til, man har ikke innrettet seg etter dommen. Så lenge man har en debatt om dommens rekkevidde får ikke dommen satt seg ordentlig. Ikke så stor vekt.
        Medium alder: i forhold til alder har de størst egenvekt. Er knyttet til et samfunn som vi kjenner, og man har innrettet seg etter dem. De er godt kjent og folk har innrettet seg.
        Kvalitet
        det kommer litt an på om avgjørelsen er prinsipielt vinklet, eller er det en konkret avgjørelse basert på et bestemt faktum. Prinsipielle vil ha stor rekkevidde, dermed større egenvekt.
        Tar avgjørelsen inn over seg alt kildemateriale. Ønsker man at HR skal fravike sin egen dom, må man finne rettskildefaktorer som HR i den tidligere dom ikke tok stilling til eller som ikke eksisterte.
        Er dette en dom som alle respekterer og synes er bra, eller møter den massiv kritikk? Masse kritikk – mindre vekt. Rt. 1999 s. 247 ble møtt med massiv kritikk. Alle sa den var feil og uriktig. Det gikk noen år, så kom Hr til at den var feil.
        Senere bruk: om den blir sitert, contra avgjørelser som blir glemt.
      2. Relativ vekt
        Hvilket rettsområde befinner vi oss på;
        det totale rettskildebildet. Er vi på et rettsområde med veldig mange kilder vil betydningen av rettspraksis bli mindre enn hvor der det er rettskildetørke.
        Legalitetsprinsippets område . Legalitetsprinsippet; straff grl. § 96, tvang, skatt. Man trenger lov. Rettspraksis får da en mindre relativ vekt fordi vi trenger loven. Loven bestemmer hvor langt vi kan gå, rettspraksis blir en størrefaktro.
        Mellomområde: Rettspraksis har medium vekt
        ; Private rettsområder; rettspraksis får en svært stor relativ vekt. Har vi ikke lovtekst har vi heller ikke forarbeider. En rettsavgjørelse vil da få stor vekt.
        To mistenkelige pers/ lensmandsrap-dommen
        Særlige punkter: har vi å gjøre med en helt ny lov så vil rettspraksis som kommer etter loven ha en svært stor relativ vekt. Alle vil være interesser i å se hvordan HR ser på denne loven. Omvendt hvor det er en gammel lov – dommen vil da ha mindre relativ vekt.
  2. Generelt om vekt
    1. Egenvekt
    2. Relativ vekt

Next up

Rettspraksis som rettskildefaktor

Description

Resource summary

Similar

	Created by Magnus Nylander about 8 years ago