5.1 Juridisk teori

Nicolas Amilien
Mind Map by , created over 2 years ago

4. Klasse Metode Mind Map on 5.1 Juridisk teori, created by Nicolas Amilien on 04/22/2017.

10
2
0
Tags No tags specified
Nicolas Amilien
Created by Nicolas Amilien over 2 years ago
Edexcel Additional Science Chemistry Topics 1+2
hchen8nrd
Muscle Fatigue
Anjana
DNA Replication
Laura Badger
Power and Conflict Ozymandias
Sophia Hinchliffe
The sign of four themes
Annabel Hovenden
Cercetarea științifică
Nattaly Rww
Religious Language
michellelung2008
GERMAN V&OCAB - FAMILY, OPINIONS & TIME PHRASES
plummerzoe123
FORM AND STRUCTURE: ROMEO AND JULIET
Sarah Soler
5 Steps to Learning Success
Andrea Leyden
5.1 Juridisk teori
1 Begrepsavklaringer
1.1 Definisjon: Fremstillinger av gjeldende rett i juridisk teori (all rettsvitenskap, samt feks rettsøkonomi)
1.1.1 Feks lærerbok, lovkommentarer, artiker
1.2 Historisk
1.2.1 Romerretten: rettsteorien har stor betdning. Teorien ble oppfattet som bindende for dommeren
1.2.2 Kodifikasjonsperioden: De store kodifikasjonene, f.eks. i Tyskland forbød dommeren å ta hensyn til rettsteorien.
1.2.3 Idag: Teoretikere peker på at HR i økende grad viser til og siterer juridisk teori. Betydningen er omdiskutert
1.2.3.1 Indirekte og direkte betydning
1.2.3.1.1 Indirekte betydning
1.2.3.1.1.1 Påvirkning gjennom undervisning
1.2.3.1.1.1.1 Profesjonsutdannelsen og etterutdannelsen er sentralisert rundt juridisk teori
1.2.3.1.1.1.1.1 Rettsteoriens langstidsvirkning på juiriststanden: teorien former holdninger og oppfatninger hos jurister
1.2.3.1.1.2 Opplysningsverdi
1.2.3.1.1.2.1 Juridisk teori av betydning for resultatet uten at forfatteren har tatt noe standpunkt (som motsetning til det som er omdiskutert)
1.2.3.1.1.2.1.1 Opplyser om spørsmål som er omdiskrutert
1.2.3.1.1.2.1.1.1 Disse opplysningene er ikke et argument for eller i mot å tolke en lovbestemmelse den ene eller andre veien
1.2.3.1.1.2.1.1.1.1 Eks. tilleggsskattdommen: forfattere var uenige om EMK art 6 nr 2 stiller opp et beviskrav eller ikke
1.2.3.1.1.2.1.2 Opplyser om rettskildene
1.2.3.1.1.2.1.2.1 For alle rettsanvendere vil juridisk teori gi opplysninger om hvilke rettskilder som kan gi et svar på et rettslige spørsmål
1.2.3.1.1.2.1.2.1.1 OBS! f.eks. lovdata gjør rettsteorien mindre nødvendig som en selstendig kilde, men inkluderer også reelle hensyn, skjønnsmessige vurderinger i rettspraksis og forvaltninspraksis. .
1.2.3.1.1.2.1.2.1.1.1 Kilde til rettspraksis: Andrewsdommen, Stedatter
1.2.3.1.1.2.1.2.1.1.2 Kilde til hensyn: Krisforbryter
1.2.3.1.1.2.1.3 Som primærkilde
1.2.3.1.1.2.1.3.1 I arbeidshverdagen for mange jurister(spesielt andre enn dommere) vil de verken ha tid eller anledning til å gå inn i primærkilden.
1.2.3.1.1.2.1.3.1.1 Siden man finner svaret i teorien vil dette gi en direkte påvirkning
1.2.3.1.1.2.1.3.1.2 Samtidig vil usikkerhet i teorien påvirke om rettsanvenderen vil gå til primærkilden
1.2.3.1.1.2.1.4 3 måter teori har opplysningsverdi for HR
1.2.3.1.1.2.1.4.1 Som primærkilde
1.2.3.1.1.2.1.4.1.1 Til feks empiriske fakta
1.2.3.1.1.2.1.4.1.1.1 fiskarbankdommen, Rt. 1990 s. 1235, brukte juridisk teori til å henvise til Forvaltningspraksis
1.2.3.1.1.2.1.4.2 Som et reellt hensyn
1.2.3.1.1.2.1.4.2.1 Teorien opplyser om et reellt hensyn, og dette er rettskildefaktoren
1.2.3.1.1.2.1.4.3 Som informasjonsbærer (naken henvisning)
1.2.3.1.1.2.1.4.3.1 Viser kun til forfatternes standpunkt: fiskarbankdommen, bøhlerdommen, eksamensfuskdommen
1.2.3.1.1.2.2 (som en kilde til opplysning)
1.2.3.1.2 Direkte betydning (som en selvstendig rettskildefaktor)
1.2.3.1.2.1 Rettsteorien har direkte betydning dersom den brukes som rettskildelæren
1.2.3.1.2.1.1 Polycentri
1.2.3.1.2.1.1.1 For underrettene: ja
1.2.3.1.2.1.1.2 For forvaltningen: ja (tidshensyn)
1.2.3.1.2.1.1.3 For HR?
1.2.3.1.2.1.1.3.1 Omdiskutert
1.2.3.1.2.1.1.3.1.1 1) Kan slås fast at HR viser til juridisk teori i sin argumentasjon.
1.2.3.1.2.1.1.3.1.1.1 Bloggerkjennelsen
1.2.3.1.2.1.1.3.1.1.1.1 Her står juridisk teori midt blant andre rettskildefaktorer
1.2.3.1.2.1.1.3.1.2 2) Det kan videre slås fast at det er vanskelig å vurdere om HR tillegger juridisk teori betydning
1.2.3.1.2.1.1.3.1.2.1 Bloggerkjennelsen
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3 debatt:
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.1 Mot:
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.1.1 Andenæs: er i utgangspunktet enig at rettsteorien ikke har relevans
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.1.1.1 modifiserer utgangspunktet for festnede oppfatninger i teorien.
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.1.1.2 Men sier teori kan ha argumentasjons- eller overbevisningsverdi
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.1.2 Skoghøy: rettsteorien har ikke relevans
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.1.2.1 Det er rettsteoriens overbevisningskraft - de reelle hensyn og ikke den selvstendige verdien av et standpunkt som er blitt tatt mer eller mindre enstemmig.
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.1.3 Fleisher: mener rettsteori ikke har relevans
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.1.3.1 Mener at teoritikerne ikke har kompetanse til å bestemme over andre og det er derfor udemokratisk.Mener uenigheten mellom han og Boe er en forskjellig definisjon av relevans. relevans forveksles med vekt.
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.2 For:
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.2.1 Nygaard: klart postiv til rettsteorien som en rettskildefaktor
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.2.1.1 Teori kan høre med blandt argumentene for og i mot hvordan en rettsregel skal tolkes. Til tider tillegger han teori stor vekt.
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.2.2 Eckoff: positiv til rettsteorien som en myk rettskilde
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.2.2.1 rettsteorien har liten vekt som rettskildefaktor
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.2.3 Boe: positiv til rettsteorien som en myk rettskilde.
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.2.3.1 betyr ikke alverdens, men heller ikke betydningsløs
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.3 Argumentet for: bør være et argument om det gjelder en festnet og utbredt oppfatning
1.2.3.1.2.1.1.3.1.3.4 Argument mot: Er ikke argumentbæreren, men de reelle hensyn (argumentinnholdet) som tillegges vekt
2 Relevans
2.1 Bør teori være relevant?
2.1.1 For
2.1.1.1 Forutbegrenlighet og innrettelse
2.1.1.1.1 Gjør seg særlig gjeldende ved festnet praksis
2.1.1.2 Uavhengighet
2.1.1.2.1 Forfatterene er ikke involvert i konkrete saker på samme måte som dommere
2.1.1.2.1.1 Samtidig så har de ikke dommerkompetanse, og det kan godt tenkes at de kan være involverte i saker
2.1.1.3 Grundighet og overblikk
2.1.1.3.1 Bred og grundig analyse av rettsspørsmål. Setter ofte det enkelte rettsspørsmål inn i en større sammenheng
2.1.1.4 Fagkunnskap og tid
2.1.1.4.1 Forfatteren er spesialist og har evig tid sml. dommeren.
2.1.2 Mot:
2.1.2.1 Tilgjenlighet og rettsikkerhet
2.1.2.1.1 Mindre tilgjenlig enn f.eks. lovteksten
2.1.2.2 Demokratihensyn
2.1.2.2.1 Manglende formell kompetanse til å avgjøre spørsmål innebærer også at rettsteorien mangleder demokratisk legitimitet.
2.1.2.3 Egne interesser
2.1.2.3.1 kan ha egne interesser - kjenne parten eller være tjent med en bestemt rettsoppfatning
2.2 Er teori relevant?
2.2.1 Utgangspunkt: Rettsteorien er en myk rettskilde som tjener som et støtteargument. Se diskusjon om direkte betydning
2.2.1.1 Konkret tegn på relevant
2.2.1.1.1 Dommeren sier seg enig/uenig med teorien
2.2.1.1.1.1 At de i det hele tatt tar seg bryet med å vise til teori der de er uenige indikerer at teori er en relevant rettskilde
2.2.1.1.1.1.1 norsk havlærfabrikk
2.2.1.1.2 Formuleringer tilsier relevans
2.2.1.1.2.1 Ordvalg som "jeg finner støtte i" og "se om dette"
2.2.1.1.2.1.1 Bjerviksaken
2.2.1.1.2.1.1.1 formulering - "se om dette", teori drøftes sammen med retspraksis og forarbeider, teori er viet mye plass
2.2.1.2 Konklusjon: sterke argumenter mot, men vanskelig å si det ikke er relevant o I hvert fall ved festnet og utbredt oppfatning
3 Vekt
3.1 Avhenger av
3.1.1 1) Vekt med myke RF
3.1.1.1 Dersom henvisningen står midt inni i drøftelse av andre rettskildefaktorer tyder på at standpunktet i rettsteorien hører blandt rettskildefaktorene
3.1.1.1.1 Rusbetinget psykose: "forståelsen er også kommet til utrykk i flere andre sammenhenger. HR bruker juridisk teori som et støtteargument. men som de påpekes ved konklusjonen hadde det ikke avgjørende vekt. Krisforbryter er også et eks.
3.1.2 2) Vekt med tunge RF
3.1.2.1 Rettsteorien får betydning som støtteargument i samvirke med andre tunge rettskilder
3.1.2.1.1 eksempler: sex med datter, eks-samboer, pelsdyrhallene og bensinstasjon.
3.1.3 Særlig om autoritetsvirkninger
3.1.3.1 Den påvirkningskraften rettsteorien har som følge av at forfatteren er etablert og anerkjent på fagomårdet.
3.1.3.1.1 Mange forfattere peker på at dette er betydning rettsteorien har som rettskildefaktor.
3.1.3.1.2 Har større betydning for andre rettsanvendere enn HR. For HR er situasjonen at saken er grunidg behandlet i to instanser og i HR skal det utredes enda grundigere.
3.1.3.1.2.1 Men: eks: interesselæren til Brækkhus
3.1.4 Felles oppfatning blandt de lærde
3.1.4.1 At en rettsoppfatning er tilsluttet av flere teoretikere over lang tid, taler for at den bør være relevant
3.1.4.1.1 Norsk havlærfabrikk og Factoring Finans
3.1.4.1.2 Eksamensfusk
3.1.4.2 omdiskutert
4 Slutning
4.1 Tolkning av teorien, ligner lov og forarbeidstolkning
4.1.1 Ha i bakhode at forfatteren ikke nødvendigvis legger like mye i ordvalg som feks lovgiver gjør

Media attachments