8. Internasjonale rettskildefaktorer

Nicolas Amilien
Mind Map by Nicolas Amilien, updated more than 1 year ago
Nicolas Amilien
Created by Nicolas Amilien over 3 years ago
10
2

Description

Random Mind Map on 8. Internasjonale rettskildefaktorer, created by Nicolas Amilien on 04/24/2017.

Resource summary

8. Internasjonale rettskildefaktorer
1 Begrepsavklaringer og avgresninger
1.1 Utenlandsk rett
1.1.1 Et annet lands nasjonale rett
1.1.1.1 Utenlandsk lovtekst og andre rettskildfaktorer som rettspraksis fra utenlandske domstoler og forarbeider til utenlandsk lovtekst
1.1.1.2 Påvirker norsk rett
1.1.1.2.1 utenlandsk rett påvirker norsk rett som støtteargumenter
1.1.1.2.1.1 To mistenklige personer
1.1.1.2.1.1.1 Bruker sveitsisk og amerikansk personvernsrett
1.1.1.2.1.2 Sirkusteltdommen
1.1.1.2.1.2.1 bruker dansk rett for å tolke gbl kap 1 utvidende/analogisk
1.1.1.2.2 utenlandsk rett påvriker norsk rett på rettsskapende nivå
1.1.1.2.2.1 lovgiver seg på utenlandsk rett ved utformingen av nasjonal rett
1.1.1.2.2.1.1 Gis en oversikt i forarbeiene
1.1.1.2.2.1.2 Tjener som mønster
1.2 Internasjonal rett
1.2.1 Folkeretten: regulerer forholdet mellom stater og mellom stater og organisasjoner
1.2.1.1 Folkerett som ikke er bindende for Norge
1.2.1.2 Folkerett som er aktivt transformert
1.2.1.2.1 Delmonisme
1.2.1.2.1.1 Vedtatt en lovbestemmelse hvor det er slått fast at folkeretten skal gjelde på et rettsområde(monisme på ett område)
1.2.1.2.1.1.1 eks: strpl § 4, strl. § 2, tvl § 1-2 og utlendingslovem
1.2.1.2.2 inkorporering
1.2.1.2.2.1 Vedtas en norsk lov som viser til en konvensjon og slår fast at den skal gjelde som norsk rett
1.2.1.2.2.1.1 Eks EØS-forordninger imotsetning til direktiver, jf. EØS-avtalen art 7 bokstav a
1.2.1.2.2.1.2 eks: MRL(EMK, ØSK, FNs barnekonvensjon og FNs kvinnekonvensjon
1.2.1.2.2.1.3 EØS-loven
1.2.1.2.3 Aktiv transformasjon
1.2.1.2.3.1 Folkerettslige forpliktelser gjennomføres ved at de omskrives til selvstendige norske lovregler som forutsettes å oppfylle de folkerettslige forpliketslene
1.2.1.2.3.1.1 bakgrunnen: at reglene skal være enklere å forstå for rettsanvenderen.
1.2.1.2.3.1.1.1 Eks: Kjøksloven(CISG)
1.2.1.2.3.1.1.2 Eks: Forbrukerkjøpsloven(EUs forbrukerkjøpsdirektiv)
1.2.1.2.3.1.1.3 Eks: Bilansvarsloven(EØS-direktiver om motorvognforsikring)
1.2.1.3 Folkerett som ikke er aktivt transfomert
1.2.1.3.1 Passiv transformasjon
1.2.1.3.1.1 Lovgiver gjennomfører nødvendige endringer slik at nasjonal rett er i samsvar med folkerett
1.2.1.4 Monisme: folkeretten betraktes som en del av den nasjonale rett; et felles rettssystem
1.2.1.4.1 F.eks. Nederland
1.2.1.5 Dualisme: Folkeretten og nasjonal rett betraktes som to adskilte rettssystemer
1.2.1.5.1 Dualistiske prinsipp: innebærer at Norges folkerettslige forpliktelser ikke uten videre er en del av norsk rett, men må inntas i norsk lovgivning for å være en del av norsk rett
1.2.1.5.1.1 forutsettes i grl § 26(2)
1.2.1.5.2 Ingen land i verden er helt dualistiske
1.2.1.6 Delmonisme:
1.2.1.6.1 Det er ingen land i verden i dag som er helt dulistiske, men monismen påvirker i varierende grad
1.2.1.6.1.1 f.eks. Norge og de andre nordiske landene.
1.2.1.6.2 Bør Norge innføre dualisme?
1.2.1.6.2.1 for:
1.2.1.6.2.1.1 Tidsbesparende når man ikke trenger å gjennomføre folkerett i nasjonal rett
1.2.1.6.2.1.2 Land som har monisme fremstår åpne og positive for folkeretten
1.2.1.6.2.1.3 Får en korrekt og effektiv folkerettslige anvendelse ved at reglene tolkes i lys av de folkerettslige kildene
1.2.1.6.2.1.4 oppnår en økt rettsenhet ved at alle anvender de samme folkerettsbestemmelsene og tolker den i lys av de folkerettslge kildene
1.2.1.6.2.2 mot:
1.2.1.6.2.2.1 Statsuverenitet
1.2.1.6.2.2.1.1 Det skal være norske myndigehter som bestemmer lovene i Norge
1.2.1.6.2.2.1.1.1 demokratihensyn
1.2.1.6.2.2.2 "sabotasje" av nasonale domstoler
1.2.1.6.2.2.2.1 uavhengig av om man har dualisme eller monisme kan domstolene fatte avgjørelser som er i strid med folkeretten. Forskjell mellom standpunkt utad og innad.
1.2.1.6.2.2.3 Handlefrihet for lovgiver
1.2.1.6.2.2.3.1 Lovgiver kan ved dualisme velge hvilke deler av folkeretten som man ønsker skal være en del av nasjonal rett
1.2.1.6.2.2.4 Språklige og kulturelle forskjeller
1.2.1.6.2.2.4.1 De folkerettslige reglene er et kompromiss mellom ulike lands kulturer, og det er ikke alltid man mener det passer til norsk rett.
1.2.1.6.2.2.5 Tilgjengelighet:
1.2.1.6.2.2.5.1 Folkeretten er en "stor og uoversikkelig masse" og det finnes ikke en samlet lovbok, og dette gjør det vanskelig for både jurister og andre og finne
1.2.1.6.2.2.5.1.1 forutberegnlighetshensyn
1.2.1.6.2.3 Tidligere: positiv instilling til folkerette og mange støttet argumentene for monisme.
1.2.1.6.2.4 Idag: mange er mer skeptisk til folkeretten, og det har kommet flere motargumenter mot monisme.
1.2.1.6.2.4.1 Dette har kommet til utrykk i flere land
1.2.1.6.2.4.1.1 f.eks. Storbritannias utmelding av EU
1.2.1.6.2.4.1.2 Russlands beslutning om at domstolene ikke nødvendogvis må følge EMK.
1.2.2 Internasjonale rettskilder: De rettskilder som er en del av folkeretten
1.2.2.1 Konvensjoner og traktater
1.2.2.2 Forarbeider i forbindelse med konvensjoner og traktater
1.2.2.3 Folkerettslige sedvane
1.2.2.4 Rettspraksis fra internasjonale domstoler
2 vekt
2.1 Folkerett som ikke er aktivt transformert
2.1.1 Utgangspunktet: folkerett som ikke er aktivt gjennomført i norsk rett er ikke bindende for rettsanvenderen, jf. dualistisk prinsipp
2.1.1.1 "Dersom det er klar motstrid mellom folkerettslige bestemmelser og norsk rett, vil imidlertid utgangspunktet måtte være at norsk rett går foran", jf. oljestreiksaken
2.1.1.2 Presumsjonsprinsippet: norsk rett forutsettes og være i samsvar med folkeretten
2.1.1.2.1 1. 2 grenser for anvendelsen av presumsjonsprinsippet
2.1.1.2.1.1 klar motstrid
2.1.1.2.1.2 klar lovgivervilje
2.1.1.2.2
2.1.1.2.3 2. Innenfor presumsjonsprinsippets anvendelsesområde er det noen vektmomenter
2.1.1.2.3.1 Hvor grunnfestet folkerettsregelen er
2.1.1.2.3.2 Hvor viktig det er etter rettsanvenderens mening er at den etterleves
2.1.1.2.3.3 Hvor godt begrunnet den norske lovteksten er
2.1.1.2.3.4 Hvor stort innhugg det er snakk om å gjøre i den norske lovteksten
2.1.1.2.4 3. i tillegg til de klare gensene og vektmomentene har HR tatt hensyn til om presumsjonsprinsippet er til fordel for den private part
2.1.1.2.4.1 Dette gjelder selvom ikke legalitetspirnsippet gjør seg direkte gjeldende slik at folkeretten er irrelevant.
2.1.1.2.4.2 Folkerettslige forpliktelser som er ment å verne borgerne fra staten
2.1.1.2.4.2.1 Staten bør ikke bygge sitt hjemmelsgrunnlag på brudd på Norges folkerettslige prinsipper
2.1.1.2.4.3 Forholdene mellom to private
2.1.1.2.4.3.1 hensynet til innrettelse og berretiget forventninger om egen rettsposisjon tilsi at norsk rett får større betydning
2.2 Folkerett som er aktivt transformert i norsk rett
2.2.1 Folkeretten får den vekten som gjennomføringshjemmelen har.
2.2.1.1 Egenvekt
2.2.1.1.1 klarhet
2.2.1.1.2 alder
2.2.1.1.3 rettsområde
2.2.1.2 Relativ vekt
2.2.1.2.1 Avhenigig av rettskildebildet totalt sett
2.3 Utenlandsk rett
2.3.1 relativ vekt
2.3.1.1 Beror på den øvrige rettskildesituasjonen
2.3.1.1.1 vanlig å se på det som et støtteargument
2.3.2 egenvekt
2.3.2.1 ved vurderingen står reelle hensyn sentralt
2.3.2.1.1 for:
2.3.2.1.1.1 hensynet til ensartethet
2.3.2.1.1.1.1 Gjelder spesielt de rettsomårder som har grenseoversikridende karakter
2.3.2.1.1.1.1.1 varehandel, transportretten, immaterialretten og familieretten
2.3.2.1.1.1.1.1.1 På mange av disse områdene foreligger det lovsamarbeid mellom de nordiske landene eller et internasjonalt lovsamarbeid.
2.3.2.1.1.1.1.1.1.1 her vil det at en lovbestemmelse er tolket på en spesiell måte i de fleste andre land innenfor samarbeidet være et argument for å tolke lovbestemmelsen likt hos oss
2.3.2.1.1.1.2 kan si at lovens formål er rettsenhet
2.3.2.1.1.1.3 legge særlig vekt på lovens ordlyd
2.3.2.1.1.1.3.1 Fordi ordlyden er det eneste som alle landene har felles. likevel kan rimelighetshensyn tllsi en annen løsning over tid.
2.3.2.1.1.1.4 Forarbeider:
2.3.2.1.1.1.4.1 1. ved transformasjon er konvensjonen en del av forarbeiene til loven og tilsier at konvensjonsteksten skal tillegges stor vekt ved tolkningen av loven.
2.3.2.1.1.1.4.2 2. ved begge former, særlig ved inkorporasjon, taler hensynet til rettsenhet for å også legge vekt på forarbeider til konvensjonen
2.3.2.1.2 nøytralt
2.3.2.1.2.1 Regelens rimelighet
2.3.2.1.2.1.1 dersom rettsanvenderen finner noe i utenlandsk rett som han synes det er verdt å etterlikne i norsk rett
2.3.2.1.2.2 nasjonal rettsharmoni
2.3.2.1.2.2.1 om utenlandsk rett harmonerer med øvrig nasjonal rett
3 Relevans
3.1 utenlandsk rett
3.1.1 kan generelt tjene som en relevant rettskilde
3.1.1.1 HR anvender utenlandsk rett som et støtteargument
3.1.1.2 Eckoff: det er ikke så ofte at domstolene direkte hneter primisser for sin avgjørelse fra utenlandsk rett
3.2 folkerett som ikke er bindende for Norge
3.3 Folkerett som ikke er aktivt transformert
3.4 Folkerett som er aktivt transformert
3.4.1 Det er klart at folkerettsregelen er en relevant rettskildefaktor
3.4.1.1 folkerettsregel som er gjennomført i norsk rett er relevant på lik linje med øvrig lovtekst
4 slutning
4.1 utenlandsk rett
4.1.1 Det er vanlig at rettsanvenderen finner informasjon om utenlandsk rett i sekundærkilden, særlig juridisk litteratur eller forarbeider
Show full summary Hide full summary

Similar

Random German A-level Vocab
Libby Shaw
Memory & Storage
Ben Fellows
Website Design
Phoebe Sass
Second Chemistry Test
ChemistrySucksss
Random Biology Quiz!!!
r00199
DeadOrAlive_Pro's Quiz
DeadOrAlive_Pro .
Some Quiz, Some quiz
Derik_ DJ#
Civics flashcards
stillrabit73
Trivia of Random
Dillon Bouchier
Sampling
Caitlyn Grayston
Random English Words to Learn
Maddie Mendenhall