Norsk litterær tidslinje

Norsk litterær tidslinje

1. Norrøn tid 800 - 1350

   • Samfunn: Vikingtid (ca. 800-1050) og gammelnorsk tid (ca. 1050-1350).
     • Lindisfarne 793, første vikingtoktene sikkert datert.
     • Landnåmstid "å ta land" bosetter seg vestover til Island. pga uår, jordmangel, misnøye med Harald Hårfagre etc.
     • ca år 1000: viktingtoktene tar slutt, kr.dom kommer til Norden
     • 1200-tallet: Norge stormakt -nedgangstid etter svartedauden 1349
     • Olav 4, også arving av den danske tronen dør i ung alder, den norske kongeætten dør ut. 1387-1814: Union med danmark
   • Språk:
     • Urnordisk tid: eldste perioden i vår språkhistorie. år 200 til år 800. Runeinnskrifter er vår viktigste kilde
       • Særtrekk: ordener er klangfulle, vokalrike og lange, med flere stavelser enn i det moderne
     • Urnordisk til norrønt språk: ca. 500 til 800. Endrer seg sterkt, ordene blir kortere, synkope
     • Vikingene tok opp nye ord i språket i møte med andre kulturer. Eksporterte også til eks engelsk
   • Litteratur: Overført muntlig fram til 1200-tallet. Skrevet ned på Island av kristne prester og munker
     • Den eldre edda: betyr oldemor, gammeldiktning. Skaldekvad: dikt og historiefortellinger. Islendigsagaene: mest kjente prosa fortellingene
     • Den yngre edda: lærdebok i skaldekunst. Kristen litteratur: prekener, helgenlegender og kristen knav. Høvisk litteratur: knyttet til kongen og hoffet
     • Snorre Sturluson, mest kjente dikter og historiker. Heimskringla

2. Opplysningstiden 1700-tallet

   • Samfunn: Borgerskapet vokser frem. Opprør og revolusjoner
     • Den franske revolusjon 1789
     • Den vitenskapelige revolusjon: framtidsoptimisme
     • Fokus på enkeltindividet. Grunnleggende rettigheter, uavhengig av stand og klasse. Paralleller til den norske grunnloven i 1814
     • Empiri/raison
     • Descartes og Holberg er idéhistorisk, plasserer grunnlaget for den menneskelige fornuften
     • Kunnskap og fornuft må spres for å sikre et opplyst samfunn. Encyclopédie, første oppslagsverk i verden.
   • Språk:
     • Latin de lærdes språk. Fransk som diplomatspråk.
     • Dansk tale status i byene. Fortsatt dansk skriftspråk. men liten innflytelse på bygdene og ute i distriktene
   • Litteratur: idealet er de klassiske greske tragediene
     • Ludvig Holberg. Komedie, viten, rim, prosafortellinger, brev, essay, satire.
       • Komediene fulgte klassiske regler. Hovedpers dårlig side/last som fører til konflikt, utvikler intriger, går på et nederlag og må lære av sine feil
       • Kamuflert samfunnskritikk. Niels Klims.
       • Kritisk til bruken av lånord av fransk eller latinsk opphav. argumenterer for enklere og mer talemålsmært skriftspråk
     • Norske selskab 1772: norsk studentmiljø i København.
       • litteraturklubb og dikterstue: drikkeviser,hyllingsdikt og parodier. Norges første nasjonalsang "For Norge, kjempers fødeland",Johan Nordahl Brun
       • Johan Herman Wessel. "Kiærlighed uden strømper". kjent for satiriske vers og gravskrifter
   • klassisisme: kunstnerisk reaksjon på barokkens overdrevenhet.
     • Wienerklassisismen. Mozart, Haydn, Beethoven

3. Humanisme og renessanse 1350-1600

   • Samfunn: Fra strengt religiøst til mennesket i sentrum
     • Føydalsamfunn. Presteskapet, adelen, folket. Staden avgjør hvem du blir.
     • Norge er langt nede etter svartedauden. Handelen blomstrer i Italia, handelsborgere blir viktig, jordeiere svekket makt. Pengeøkonomi får større plass
     • tenkende og selvstendig indiivid.
   • Språk:
     • Norrønt skriftspråk dør ut. Svartedauden utryddet skriveskyndige
     • Dansk oversettelse av bibelen i 1550, også brukt i Norge frem til 1904
     • Dialektene feste seg. Talemålet ca 1500-tallet ligner mer på moderne norsk enn norrønt. Kilder: viser og dikt til bryllup og begravelser
   • Litteratur:
     • Boktrykkerkunsten: Johan Gutenberg
     • Refomasjonen: Martin Luther
     • Humanismen fikk ikke gjennomslag pga svartedauden. Noen prester skrev historiske verk og skildringer av folks dagligliv
   • Gjenfødelse av den førkristne, antikkekunsten.
   • Hifi intetresse: humanismen

4. Barokk 1600-1650

   • Språk:
     • Det norrøne talemålet er borte, dialektene har festet seg.
       • skille mellom øst og vest etablerer seg på 1500-tallet
     • Administrasjonsspråket på dansk. De fleste embetsmenn er dansk og skriver og snakker på dansk
     • Petter Dass og Engelbretsdotter skriver på dansk, men bruker også norske ord og uttrykk
   • Samfunn: Kirken mister mye makt, kongene samler makt og får større kontroll over kirken
     • Fredrik 3. eneveldig over Danmark og Norge
     • Merkantilisme. Kongen styrer all handel, større konflikt mellom konge og handelsborgerskapet
   • Litteratur: grådige uttrykk, sterke metaforer,
     • Religiøs litteratur: salmediktning dominerer
       • Thomas Kingo: salmebok brukt i Danmark og Norge frem til 1870-årene
       • Petter Dass: regnes som vår største barokkdikter.
       • Dorothe Engelbretsdotter. Bergenser. Populær, lever på boksalget.

5. Romantikken 1800-1850

   • Samfunn: tilbake til naturen
     • Rousseau: sivilisasjonene ødelegger menneskene. Vitenskap og kunst har ikke skapt et bedre samfunn
     • Motreaksjon mot opplysningstiden.
     • Veien til innsikt og forståelse er gjennom følelser og fantasi
     • De nye ideene innenfor musikk, bildekunst og litteratur kaller vi romantikk
   • Språk:
   • Litteratur:
     • Let etter det naturlige og autentiske. Bylivet og bykultruren ødela sivilisasjonene
       • Måtte søke seg tilbake til naturen og livet på landet. Det virkelige livet. Nær kontakt med naturen og det guddommelige
   • Gjennomslag i Norge via Danmark i 1830
   • Nasjonalromantikken
     • Variant av romantikken. Interesse for folk,folkekultur og behov for å markere landets egen kultur, historie og språk

6. Raalisme, naturalisme, det moderne gjenombruddet 1850-1890