Diverse skatteemner

linjerbok
Mind Map by linjerbok, updated more than 1 year ago
linjerbok
Created by linjerbok about 5 years ago
12
1

Description

Mind Map on Diverse skatteemner, created by linjerbok on 04/08/2015.

Resource summary

Diverse skatteemner
1 Konkursbo er bare skattepliktig for den del av virksomhet som drives for egen regning. Realisasjon av boets eiendeler er ikke skattepliktig når det ikke er videreført virksomhet.
1.1 Konkurrsbo har oppskrivingsrett.
2 Tap på fordring
2.1 Tilknytningskrav
2.1.1 Oppstår en fordring som ledd i skatteyters normale næringsvirksomhet typisk ved salg av varer tjenester eller driftsmidler, er tilknytningskravet klart.
2.1.2 En hovedaksjonær anses ikke å utøve virksomhet og innrømmes ikke fradrag for tap på fordring mot selskapet
2.2 Svindel? Formålet til skatteyter var å opprettholde inntekt, får fradrag for tapet. Utgangspunktet er at det ikke er fortdringstap egentlig.
2.3 Ettergivelse
2.3.1 Husk at ettergivelse av gjeld begrenser fremføringsadgangen for underskudd til fremføring etter sktl § 14-6 (2)
2.3.1.1 Bestemmelsen henger godt sammen med skattefriheten for gjeldsettergivelse grunnet debitors betalingsevne.
2.3.2 Konvertering av gjeld til aksjekapital
2.3.2.1 Konvertering av gjeld til aksjerskal ikke anses som ettergivelse som forhindrer bruk av fremførbart underskudd etter sktl 14-6 (2)
2.3.2.1.1 Skøyen Næringspark - Høyesterett har kommet til at det ikke er adgang til å nekte underskuddsfremføring ved konvertering av av gjeld til aksjekapital. Det var dette som kom frem i denne dommen.
2.3.2.1.1.1 Ville dommen blitt anderledes dersom kreditor hadde krevet tap for realisasjonstap for forskjellen mellom fordringens pålydende og aksjenes reelle verdi? kreditor hadde ikke brukt denne fradragsmuligheten. Spekulert om dommen kunne ha hatt et annet utfall dersom det var tilfelle.
2.3.2.1.1.1.1 Hovedregel: Konvertering av gjeld til aksjer er ikke å anse som underhåndsakkort etter sktl 14-6 som avskjærer bruk av fremførbart underskudd.
2.3.3 Høyesterett har skilt mellom ettergivelse som ledd i en støtteordning, og ettergivelse ut fra bedriftenes betalingsevne. Skattefriheten for gjeldsettergivelse etter de tidligere høyesterettsdommer ble avgrenset til tilfeller der ettergivelsen skyldes debitors manglende betalingsevne.
2.3.3.1 Er ikke skattepliktig inntekt dersom ettergivelsen er et resultat av debitors manglende betalingsevne.
2.3.3.1.1 Må skille mellom ettergivelser som likestilles med tilskudd og er skattepliktige etter sktl 5-30, og skattefrie ettergivelser begrunnet i debitors betalingsevne. En ettergivelse som har funksjon som prisavslag er ikke skattefri.
2.3.3.1.1.1 Ettergivelse i konsern
2.3.3.1.1.1.1 Hovedregelen er at man kan anse fordring for tapt når den er endelig og irreversibelt ettergitt. Dersom det foreligger interessefelleskap vil dette imidlertid være anderledes. For at ettergivelse skal kunne godkjennes som realisasjon må det være på det rene at fordringen ikke vil bli oppfylt og i den vurderingen må krediter i egenskap av aksjonær hensyntass ved at denne vil kunne få igjen det selskapet gir avkall på som kreditor. Foreligger realistisk mulighet for det, vil det ikke være et endelig konstatert tap men kun en tapsrisiko.
2.4 Tap på fordring - nærstående
2.4.1 Avskjæres mot å få fradrag på tap på fordring dersom selskapene er nærstående (90% - se forskrift) og dette er selskaper som nevnt i § 2-38. Begrunnelsen er at man skal motvirke skatteplanlegging hvor du kan få fritak for skatt gjennom fritaksmetoden dersom gevisnt og tap på fordring dersom det går dårlig. Motvirker dette ved å sette disse begrensnignene. Se opp mot fritaksmetoden.
2.4.1.1 Gjelder ikke tap på kundefordringer, tap på fordring som har oppstått som følge av skattepliktig inntekt (=for eks salg av driftsmiddel)
2.5 Konvertering av gjeld til aksjekapital
2.5.1 Anses ikke som underhåndsakkord og forhindrer ikke underskuddsfradrag.
2.5.1.1 Konvertering av fordring til aksjekapital er å anse som realisasjon.
2.5.1.1.1 Realisasjon av fordring i virksomhet er skattepliktig fordel. Fordringens skattemessige verdi er er kost. Konverteringsverdien er den fordel skatteyter mottar for eiendelen.
3 Omgåelse
3.1 2. Alminnelige omgåelsesstandard - skattemessig tilsidesettelse (gjennomskjøring) på grunnlag av ulovfestede regler (ulovfestede omgåelsesstandard). 90% sansynlighet?
3.2 1. Lovtolking - Ved siden av omgåelsesstandarden kan utvidende eller innskrenkende lovtolkning også benyttes til å skattlegge eller nekte fradrag i mange situasjoner der skattyteren har forsøkt å tilpasse seg skattereglene
3.3 3. Spesiell gjennomskjæring - sktl § 14-90. Denne bestemmelsen har fokus på skatteposisjoner. Utgangspunktet er at skatteposisjoner ikke skal kunne selges eller utnyttes av andre. I teorien så holder det med 51% sansynlighetsovervekt.
3.4 4. Tilsidesettelse - sktl § 13-1 - hvor skatteyter har fått redusert sin formue eller inntekt som følge av et interessefelleskap med en annet part i et rettsforhold.
3.5 Pro forma, (proforma), av latin betyr «ifølge formen». Ved pro forma overensstemmer ikke det underliggende rettsforhold med den ytre realitet.Skattlegging skal bygge på relle forhold.
3.5.1 Ved omgåelse er man "lur", ved proforma så lyver man. Ved proforma er transaksjonen ikke reell. Ved omgåelse dreier det seg om å klassifisere en reell disposisjon annerledes enn skattyteren har påstått.
3.5.1.1 Høyere terskel for å bli dømt etter pro forma da skattemyndighetene har høy bevisbyrde. Bevis utover enhver rimelig tvil.
3.6 Enkelt kan omgåelsesstandarden ut fra nyere rettspraksis oppsummeres slik SKD ser ut til å gjøre i flere BFU’er, jf f eks BFU 28/11 (og mer nyansert senere): Det gjelder et grunnvilkår om at det hovedsakelige formål med disposisjonen er å spare skatt. Det gjelder også et tilleggsvilkår om at det ville stride mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen. Altså et grunnvilkår og en totalvurdering av disposisjonens virkninger.
3.6.1 Grunnvilkår = Transaksjonen må fremstå som skattemotiverende.
3.6.1.1 Ifølge Telenor dommen så vil skatteyters motivasjon og formål med transaksjonen ha betydning. Ikke helt klart praksis her men helles mot at formål skal hensyntas
3.6.2 Totalvurderingen = Må fremstå som stridende mot skattereglenes formål totalt sett.
3.7 Rettsanvendelsesskjønn = Domstol er ikke begrenset til å bare overprøve lovtolkningen (om regelen som utledes fra loven er riktig fortolket) men kan også fritt overprøve vurderingene om faktum i saken faller inn under lovens regel.
3.8 Fritt kjønn = Foreligger dersom en lovbestemmelse helt overlater forvaltningen å avgjøre om lovens vilkår er oppfylt eller ikke. Betegnes som fritt fordi det er untatt domstolskontroll. Årsaken er at det ikke vil være en feil rettsanvendelse av forvaltningen dersom alle vurderingene ligger innenfor den frihet som lovgiver har tildelt forvaltningsorganet. Domstol kan ikke overprøve denne og må da heller se på andre sider av vedtaket som har hjemmel i lov, prossesuelle mangler, feil i fakta etc.
3.9 Invex saken
3.9.1 Retten tok stilling til om et selskap som kjøpte et varelager som var beheftet med pant, skulle få fradrag for inngående merverdiavgift når det var klart at utgående merverdiavgift ikke ville bli betalt.Grunnen til at utgående merverdiavgift ikke ville bli betalt var at selgeren var konkurs og at hele kjøpesummen skulle innbetales til panthaver til nedbetaling av gjeld. Det var klart at kjøper/Invex var klar over dette da de hadde undertegnet en avtale. Høyesterett gir i dommen staten medhold i at den fradragsførte merverdiavgiften skulle tilbakeføres fordi kjøper på grunn av avtalen visste at selgers utgående merverdiavgift ikke skulle innbetales staten, se ovennevnte sitat fra dommen. Dommen legger til grunn at det gjelder en omgåelsesnorm i merverdiavgiftsretten, slik som i skatteretten. Høyesterett har aldri tidligere benyttet den i merverdiavgiftssaker og Invexdommen er første gang det slås fast at det gjelder en gjennomskjæringsregel i merverdiavgiftsretten. I realiteten
3.10 GAAR - General Anti Avoidance Rule
3.11 Også lagt opp til at enkeltregler skal hindre omgåelse. uttaksregler i Mval § 3-22 , avanseregler,Fsfin § 4-4-1 omsetning av motorkjøretøy i bilbransjen, elektroniske tjenester, justeringsreglene,
4 Formuesskatt
4.1 Selv om utbytte er besluttet av generalforsamlingen, så skal denne ikke settes opp som formue, jf 4-3 (1a) forpliktelse som er avhengig av at en betingelse inntrer. Det er helt frem til utbetalingsfristen er overskredet at man kan legge det inn som utbytte.
4.2 Gjensidig bebyrdende kontrakter skal ikke føres som gjeld eller fordring. Typisk forskuddsbetalinger når vare ikke er levert.
4.3 En positiv saldo i løsøregruppene brukes vanligvis som verdsettelsesgrunnlag i formuen. Men det forutser at det foreligger driftsmidler på saldo. Hvis ikke så vil også dette være en latent rettighet som ikke skal hensyntas som formue jf 1a. Det samme vil være tilfelle for en negativ gevinst og tapskonto. Positiv GT konto tas eksplisivt ikke med som fradrag jf 4-3 om latente skatter.
4.4 Dersom faktisk omsetningsverdi av et driftsmiddel/driftsløsøre er mindre enn saldoverdien, kan skatteyter bruke omsetningsverdien istedet for saldoverdi.
Show full summary Hide full summary

Similar

Pigeon English - apostrophe practice
Bob Read
Forces and their effects
kate.siena
Geography Coastal Zones Flashcards
Zakiya Tabassum
Prueba de Aptitud Académica - Lenguaje
Teresa Nadal
Ebola Virus Disease
rubyduggan
Whole Number Glossary L1
Lee Holness
PSBD TEST # 3_1
yog thapa
SFDC App Builder Quizlet
Parker Webb-Mitchell
Acids, Bases and Salts
asramanathan
Plantilla para Presentar Trabajos con Mapas Mentales
kariina jaime
mi mapa conceptual
Noe Noe