Privates praksis - sedvaneretten som rettskildefaktor

Descrição

Masters Metode Mapa Mental sobre Privates praksis - sedvaneretten som rettskildefaktor, criado por Hannah Brataas em 27-04-2016.
Hannah Brataas
Mapa Mental por Hannah Brataas, atualizado more than 1 year ago
Hannah Brataas
Criado por Hannah Brataas aproximadamente 8 anos atrás
15
1

Resumo de Recurso

Privates praksis - sedvaneretten som rettskildefaktor
  1. INNLEDNING: Definisjoner og avgrensninger
    1. Hva er sedvane?
      1. Echoff: Sedvane er handlemåter som følges av mange fordi de føler seg forpliktet til det.
    2. RELEVANS
      1. Steg 1: Generelt om relevans
        1. Steg 2: Relevansen av privates praksis/ sedvane
          1. Sedvane får mindre og mindre betydning jo flere områder som blir lovbundet. Lovgivningsaktiviteten har økt.
            1. Privates praksis kan være relevant selv om de som følger den ikke føler seg bundet, eks. pga. innrettelse.
              1. Privates praksis er ofte det som foranlediger rettsutvikling.
      2. VEKT
        1. Avtaler: Regulerer kun rettsforholdet mellom avtalepartene. Er derfor kun relevant i det konkrete tilfellet, ikke generelt. Men en ensartet praksis kan danne grunnlaget for regeldannelse. Avtalefriheten er en forutsetning for slik rettsdannelse.
          1. Kollektivavtaler, virkning som preseptoriske lover, se arbeidstvistloven § 3 nr. 3. Har likevel lavere rang enn preseptorisk lovgivning. En tariffavtale som gir uttrykk for store organisasjoners syn på et rettsspørsmål, kan imidlertid få betydning for tolkningen av lover.
            1. Standardvilkår: sparer tid og unngår konflikter. Liknende funksjoner som deklaratoriske lover. Kan bidra til å skape en ensartet praksis og få innvirkning på rettsdannelsen
              1. Kutymer: Sedvaner eller praksis i handelsforhold om hvordan spørmål som ikke er utvetydig fastlagt i kontrakten, skal løses. Spiller en rolle hvor utbredt handlemåten er, hvor lenge og hvor konsekvent og hyppig den har vært fulgt fordi folk har følt seg forpliktet til å handle slik. Disse kjennetegnene må sees i sammenheng Spiller også en rolle hvor sikre opplysninger retten har om praksi, om begge parter har kjent til kutymen. Av stor betydning er det om dommeren anses kutymen for god eller dårlig.
                1. Der en kutyme er det eneste faste holdepunktet, og den ikke er urimelig, vil den kunne få avgjørende vekt. Motsatt hvis det foreligger andre holdepunkter, særlig preseptorisk lov. Noen deklaratoriske lover har regler om at kutyme skal tillegges vekt, eks. kjl. § 3, avtl. § 1.
                  1. "god skikk"-vilkår: Regulerer ikke spesielle avtalevilkår, men stiller alminnelig krav til forsvarlig og hederlig opptreden innen vedkommende yrke, eks. avtl. § 36. Slike normer kan ha relevans ved løsning av mange slags spørsmål selv om ikke uttrykkelig henvist til i lov.
                    1. Lokale sedvaner som grunnlag for bruksrettigheter: Rettspraksis har stilt strenge krav for å godta slike sedvaner. Bruken må ha vart lenge og den må ha vært temmelig konsekvent. Den må også ha vært oppfatttet som en rettsutøvelse, ikke bare som tålt bruk.
          2. Den tradisjonelle lære om sedvaneretten
            1. Lov og sedvane var de eneste rettskilder.
              1. All rettsdannelse som ikke var lovgivning, var undergitt bestemte prinsipper. Sa hvilke betingelser som måtte være oppfylt for at noe skulle anses som gjeldende rett:
                1. 1) En fast praksis som 2) hadde vært utøvd lenge og 3) i den tro at det var en rettsregel som ble fulgt.

            Semelhante

            Cercetarea științifică
            Nattaly Rww
            FÍSICA O QUE ESTUDAR
            Alessandra S.
            Biologia e Geologia - Biologia 11ºano, parte III - Ensino Secundário Português
            Heres Oliveira
            Resumo global da matéria de Biologia e Geologia (10.º e 11.º anos)_2
            mimifofi
            CF - Direitos Políticos (positivos e negativos)
            Thay Viegas
            Lipídios
            Sofia Yaki Novaes
            Química Orgânica ( Part II )
            lorena dorea
            Direito Constitucional I
            Dani Savaris
            Políticas públicas educacionais no Brasil: tecendo fios
            Gabriela Melliss
            Endotérmico ou Exotérmico?
            Andrea Borges