Forarbeider som rettskildefaktor

a) begrepsavklaringer forarbeider: de dokumenter eller skriftstykker som har ledet frem til vedtakelsen av en lov. Sikkert primært til de formelle dokumentene som inngår som et ledd i prosessen beskrevet i grl. § 76 flg. Formelle: NOU  proposisjoner  forhandlinger NOU: offentlig utredning som fremsetter et forlag om ny lov. Hva er behovet. Proposisjon: departementets bearbeidelse av NOU. Kommer med et forslag. Forhandlingene: drøftelser i stortingskomiteen eller i stortinget. Andre dokumenter eller forarbeider: forarbeider av ulik art som kan ha munnet ut i et lovvedtak. Dette er av betydning under relevans.
1. b) Rettskildefaktor:: Se over. Grunnelementer som inngår i rettsanvendelsesprosessen. Introduserer relevante faktorer. Slutter argumenter ut av disse og veier de mot hverandre i en faktorharmonisering som ender i en rettsregel.
Relevans
1. Steg 1
  1. En faktor som rettsanvender kan eller skal ta i betraktning ved avgjørelsen av rettsspørsmål de lege lata. Hvorfor er forarbeider relevant? Hr gjennom sin egen rettsanvendelse viser oss hva som er relevant. Ikke mulig å gi noen uttømmende liste eller statisk. En utvikling over tid. Stadig nye faktorer blir relevante. Forarbeidene har vært en sentral rettskildefaktor. Det er den rettskildefaktoren som HR viser til oftest.
  2. Steg 2
    1. Relevansen av forarbeider
      1. Hvorfor er de relevante? De antas å gi uttrykk for lovgivers vilje. Når forarbeidene gitt uttrykk for LOVGIVERS VILJE, vil lojaliteten mot lovgiver tilsi at man ser hen til de. Målet for tolkningen(rettsanvendelsen) er å realisere lovgivers vilje.
        Forarbeidene har en KVALITET i seg selv som gjør at man bør se på dem. Man finner vurderinger og betraktninger som i seg selv kan ha et argument fordi de er utarbeidet av personer som har en bransjekunnskap, fagkunnskap eller tenkt igjennom lovgivningsbehovet. Grensedragning hvor denne faktoren flyter over i andre faktorer – forarbeider som bærer av reelle hensyn. Forarbeidene kan brukes som en kilde til å finne de reelle hensyn. Da er det egentlig ikke forarbeidene vi bruker, men de reelle hensyn. Men fordi de står i forarbeidene får de en forsterkende effekt fordi lovgiver har tatt stilling til de reelle hensyn.
        Den norske LOVGIVNINGSTEKNIKKEN. I norsk lovgivningstradisjon gir man gjerne ganske kortfattede lovtekster. Et enkelt og folkelig språk, unngår fremmedord og tekniske ord (unntak EU lovgivningen som blir for teknisk). Hvem som helst skal kunne lese loven (selv om ingen skjønner de uansett). I forlengelsen av dette har de de lengre drøftelsene i forarbeidene. Motstykke i England – detaljerte lovtekster hvor alt av momenter står i lovteksten – tidligere en regel om at forarbeider ikke var relevant, men nå er de relevante men har liten vekt.
      2. VS
        Mothensyn som tilsier at forarbeider ikke bør være relevante
        Hensynet til forutberegnelighet og tilgjengelighet. Forarbeidene var ikke så veldig lett tilgjengelig før, men nå er det tilgjengelig elektronisk. Men tidligere var dette et reelt moment. Men det er tunge tekster å lese. Må lese mye for å komme til poenget. Uheldig hvis man leser ordlyden i loven, også sier forarbeidene at dette skal forstås på en annen måte. Dette ser man på strafferettens område hvor forarbeidene ikke brukes like mye som de brukes på andre rettsområder. Forarbeidene vil aldri brukes til tiltaltes ugunst. Grl. § 96
        Hvem lager NOU? Tilfeldige eksperter. De har ingen demokratisk legitimitet. De er kun eksperter. Hvem lager proposisjonene? Konsulenter (departementet) – ingen demokratisk legitimitet. Forhandlingen – Stortinget. De eneste som har en demokratisk legitimitet. Det demokratiske aspektet mangler for to typer forarbeider. Men ofte vil S stille seg bak NOU eller proposisjonen. Når S viser til eller slutter seg til det som står i de tidligere forarbeider får de også en demokratisk legitimitet.
    2. Steg 3
      1. Særspørsmål
        Kan man påberope seg forarbeidene til andre loven enn den som skal tolkes?
        Ja, forarbeidene til andre lover enn den som skal tolkes kan være relevante. Begrunnelsen er først og fremst knyttet til lovgivers vilje generelt. Rt. 2006 s. 1042 – høyesterett svarer uttrykkelig ja til at forarbeidene til andre lover kan være relevante.
        Kan man påberope seg forarbeidene til en lov som enda ikke er vedtatt?
        Ja, i noen tilfeller så kan man det. Rt. 1983 s. 387 og Rt. 2006 s. 1042 – HR viser til en lov som er vedtatt men enda ikke trådt i kraft (kan ha status som forarbeider, men ikke lovtekst). Vedtatt men enda ikke ikrafttrådt lov gir et reelt uttrykk for S vilje, mens den etter ikrafttredelsen er et formelt uttrykk for S vilje.
        Har forarbeider til utenlandsk lovgivning relevans?
        Ja, men begrunnelsen er ikke at man ønsker å kaste lys over S vilje eller er ute etter lojalitet mot vilje. Begrunnelsen ligger i kvaliteten. Kan gi uttrykk for tekniske ting.. Rt. 1985 s. 883. Man finner de reelle hensyn og vurderingene som er gjort. Historisk bakgrunn, en presentasjon av regelens historie.
        Konklusjonen er at HR er pragmatiske. De bruker det de ønsker. Det er ikke noe som hindrer HR i å finne de beste argumentene.
Slutning
1. Steg 1
  1. Steg 2
    1. Steg 3
      1. Særlige spørsmål
        Innbyrdes motstrid mellom forarbeider; et forhold som kan gjøre det vanskelig å utlede et argument av forarbeidene. NOU sier en ting, proposisjonene sier noe annet. Kan da være vanskelig å frekke ut et enhetlig argument.
        Språklig tolkningstvil; akkurat som når man tolker lovtekster (skog, sats osv). Det er ikke entydig eller klart hva som står i forarbeidene. Det finnes dommer hvor det er dissens om hva forarbeidene sier. Dissens om hvilken slutning som kan trekke fra forarbeidene; Rt. 1980 s.1 og Rt. 1978 s. 1430. Uenigheten knyttet seg til hvilken vilje var det lovgiver egentlig hadde.
    2. Slutning av forarbeider
      1. Når vi foretar slutninger fra forarbeidene, hvordan går vi frem da? Hvordan finner vi et argument i forarbeidene? Man må foreta en tolking. Man bruker alminnelig språklig forståelse. (rettskildelæren handler om å sette ord på det som er selvsagt).Tolkingen med slutning minner mye på tolking av lovtekst. Det er ingen vesensforskjell.
  2. Generelt
    1. Slutningsprosessen går ut på at man tar rettskildefaktoren og utleder et argument av den. Vi utleder et argument av forarbeidene som vi skal bruke på vår vei mot rettsregelen. Derfor kalles en rettskildefaktor for en argumentbærer. Slutningsprosessen er som et destilleringsapparat hvor man får ut argumentene.
Vekt
1. Steg 1
  1. Generelt
    1. Argumentets overbevisningskraft. Hvor egnet er det argumentet vi har kommet frem til til å avgjøre det rettsspørsmål vi ser på. Eks. Hr sier jeg legger vesentlig vekt på , avgjørende vekt på osv. Jeg legger ikke vesentlig vekt på osv.
      1. Egenvekt: Egenvekten kan være faktorens vekt i normaltilfelle. Er det normalt sett en faktor HR legger stor vekt på eller ikke. For eksempel vil lovteksten normalt ha høy vekt. Det kan være forhold ved den enkelte rettkildefaktor som indikerer større eller mindre overbevisningskraft/rettskildebetydning.
      2. Relativ vekt: Hvilken vekts/gjennomslagskraft har denne rettskildefaktoren i møte med andre rettskildefaktorer. Er det normalt en faktor som slår igjennom for andre faktorer som trekker i andre retninger, eller er det en faktor som ikke har så stor overbevisningskraft.
      3. Kritikk: Debatten mellom egenvekt og relativ vekt. Spørsmålet om vekt har ingen betydning hvis man ikke har noe å måle med – relatere det til noe annet. Dvs. at bare relativ vekt er relevant. Men egenvekt er en etablert terminologi og kan være nyttig å benytte i en analyse.
  2. Steg 2
    1. Vekt av forarbeider
      1. egenvekt
        Hvilken vekt har forarbeider normalt sett? Åpenbart en sentral faktor. Forarbeidene brukes i et overveiende antall HR avgjørelser. Begrunnelsen er at rettsanvenderen søker lovgivers vilje. Man ønsker å realisere lovgivers vilje.
        Forhold ved faktoren som tilsier at forarbeidene tillegges større eller mindre vekt;
        nærhet til lovgiver. Er linket opp til begrunnelsen lovgivervilje. Forhandlingene er nærmest lovgiverviljen. Ut fra et demokratihensyn så er det nærheten til lovgivers vilje som begrunner at forhandlingene får en særlig tung vekt.
        Hvem har best peiling på det de skriver om – politikerne eller ekspertene?
        Ekspertene er ikke på Stortinget, men sitter i utvalg. Kunnskap, oversikt, kvalitet – NOU vil ofte være den best faglig begrunnede typen av forarbeider. Vi finner redegjørelse av rettstilstanden, begynnelser for forslaget basert på rettslige prinsipper, hensynene bak reglene. Dette tilsier at NOU tillegges størst vekt ut fra et faglig perspektiv. (NB! Kvaliteten på forarbeidene kan variere fra forarbeid til forarbeid. Vi snakker nå om normaltilfellene.).
        Hva slags lov er det vi tolker?
        Er det en politisk preget lov, eller teknisk? Dette vil være avgjørende for hvilket av disse to hensynene som slå igjennom. Eks. tolking av dekningsloven – teknisk – legger vekt på NOU eller departementets gjennomgang. Politisk preget lov – kulturminneloven – liten grunn til å legge vekt på ekspertene, ser på hva flertallet på S har gått inn for og hva har de lagt vekt på. Tilsvarende mer forvaltningsloven – politisk. Jo mer det er spørsmål om politikerflesk, jo mer går vi i retning av forhandlingene. Jo mer teknisk, jo mer går vi i retning av NOU.
        Forarbeidenes alder; ved helt nye lover vil forarbeidene ha en svært stor egenvekt. Dette fordi vi ofte ikke har så mange andre kilder. Alderen i seg selv blir da et moment i egenvekt. Hva var lovgiver mening, forholdet til tidligere tilstander. Gamle lover; de som satt på S i 1912 føler ikke så stor lojalitet til dem. Hensynet til lojalitet mot lovgiver svekkes etter hvert som forarbeidene blir eldre. Andre rettskildefaktorer vil også tre frem. Foretar heller en analyse av de andre rettskildene. Det skjer en samfunnsutvikling.
        Grad av gjennomarbeiding/tidspress; en godt bearbeidet lov med en grundig prosess med høringsrunder tilsier høyere vekt. Har en side mot lovgivningsteknikken. En lov som er kommet til under sterkt tidspress vil man ikke ha en full forarbeides rekke, og forarbeidene kan være rufsete. Eks. lov om tvungen lønnsnemnd – ble til under tidspress (en uke). Loven er kun en formell gjennomføring av en beslutning. Hva som står i forarbeidene er likegyldig.
      2. relativ vekt
        Argumentets overbevisningskraft i møte med motsatte argumenter fra andre kilder.
        Forholdet mellom lovtekst og forarbeider;
        utgangspunktet er at hvis man ser mot forarbeidene og holder dem opp mot lovteksten så gis lovtekstens forrang. Lovteksten er sluttproduktet av lovgivningsprosessen og som formelt sett er vedtatt. Konsekvensen av dette er at lovteksten må gis forrang. Den relative vekten av forarbeidene vil variere avhengig av hvilket rettsområde vi befinner oss på.
        Legalitetsprinsippets område, må ha hjemmel i lov – nesten utelukket å bruke forarbeidene til tiltaltes ugunst. Rt. 1973 s. 433 Passbåt. En lovbestemmelse sa at det var forbudt å kjøre skip hvis man hadde drukket alkohol. En hadde en passbåt, tok noen drinker. Politiet tok ham PFG, spørsmålet var om dette var et skip. Ordlyd; tenker større farkoster – Kielfergen. Men HR sier på legalitetsprinsippets området at passbåten var et skip og viste til forarbeidene. Rt. 1975 s. 1734 – Hr tar avstand fra rettsanvendelsen i passbåten. Man bruker ikke forarbeidene til tiltaltes ugunst.
        Tvang; psykiatrien – kreves hjemmel i lov. Forarbeidene har lav relativ vekt.
        Andre typer inngrep – krever klar hjemmel i lov – konsekvensen er at forarbeidene får mindre vekt. Det vi kaller legalitetsprinsipp og klarhetskrav blir førende for forarbeidenes relative vekt.
        Vanlige forvaltningslover og næringsreguleringsrett; forarbeidene har en middels stor relativ vekt.
        Privatrettens områder; forarbeidene har en svært stor relativ vekt. Dette skyldes først og fremst at forarbeidene er stort sett gode. Vil være mange gode argumenter å hente.
        Dette må linkes opp til uttalelser i Kløfta dommen 1976 s. 1. Der snakket man om grunnlovsmessigheten til en lov. Hr lager en tredeling som knytter seg til sivile og politiske rettigheter, politiske regjering…..??? vern av økonomiske… Hvor inngripende er det aktuelle tiltaket? Hvor stor grunn er til det å ha hjemmel i lov.
        Sinnsykes ankerett.

Next up

Forarbeider som rettskildefaktor

Description

Resource summary

Similar

	Created by Magnus Nylander about 8 years ago