Lovtekst som rettskildefaktor

Magnus Nylander
Mind Map by Magnus Nylander, updated more than 1 year ago
Magnus Nylander
Created by Magnus Nylander almost 4 years ago
16
2

Description

Masters Degree Metode Mind Map on Lovtekst som rettskildefaktor, created by Magnus Nylander on 04/19/2016.

Resource summary

Lovtekst som rettskildefaktor
1 a) begrepsavklaringer: lovtekst; i eldre tid opererte man med to rettskilder; lov og sedvane. I moderne teori har man gått over på et mer nyansert syn, hvor loven ikke betraktes som en rettskilde, men en rettskildefaktor. Rettskildefaktor: Betegnelsen på det rettsanvenderen kan eller skal se hen til ved avgjørelsen av rettsspørsmål de lege lata. Rettskildefaktorene er grunnsteinene i rettsanvendelsesprosessen.
1.1 b) rettsanvendelsesprosessen: betegnelse på den fremgangsmåten som rettsanvenderen benytter nå man tar standpunkt til juridiske spørsmål. Prosess/fremgangsmåte; Relevansspørsmål; man identifiserer de relevante faktorene. Det er først og fremst ved en analyse ved Hr praksis, og at lovteksten er relevant. Også andre, for eksempel forarbeider, HR praksis osv. Slutning; vi utleder argumenter gjennom slutningsprosessen. Dette skjer gjennom en tolkning som i prinsippet avhenger av hvilken faktor vi ser på. Vekt: ut fra de argumentene man har utledet fra slutningsprosessen, samordnes i en harmoneringsprosess. Rettsregel; sluttproduktet. Prosessen leder frem til en rettsregel.
2 Relevans
2.1 Steg 1: Litt om relevansbegrepet (generelt)
2.1.1 Sier noe om hvilke rettskildefaktorer rettsanvender kan eller skal ta i betraktning når man tar stilling til rettsspørsmål de lege lata. Ikke mulig å gi noen uttømmende oversikt over hvile rettskildefaktorer som er relevante. Vi må se på HR praksis. Hvilke faktorer er det HR bruker. Det vil avgjøre relevansspørsmålet. Hva som er relevant, kan utvikle seg over tid – et dynamisk spørsmål. Hr ser på nye faktorer, for eksempel komiteer, sivilombudsmannen. Det kan være uenighet knyttet til enkelte faktorer, men vi ønsker å se dette som et vektspørsmål. (GJØR DETTE KORT- MAKS TO AVSNITT).
2.1.2 Steg 2: Lovtekst og relevans
2.1.2.1 Er lovteksten relevant? Ja,.
2.1.2.1.1 Hvorfor?
2.1.2.1.1.1 Grunnloven § 75 – stortinget har den lovgivende makt. Lovgivende makt utøves gjennom lovgivningen. Lovgivningen er det fremste styrende redskap stortinget har. Høyesterett anvender disse lovene. Trekk en linje til maktfordelingsprinsippet – stortinget vedtar lovene, HR anvender lovene.
2.1.2.1.1.1.1 Formelle lover - Kompetansereglene: Når det gjelder formelle lover kan vi vise til den begrunnelsen vi nettopp har gitt. Loven,for å være relevant, må være vedtatt på den i Grl. beskrevne måte, grl. § 76 flg.
2.1.2.2 Avgrensning - Kan avgrense mot to faktorer: Disse er ikke relevante som rettskildefaktoren lovtekst, men disse skriftstykkene kan ha relevans som en annen faktor. Hvis de har relevans i forhold til at Hr kan eller skal ta de i betraktning.
2.1.2.2.1 De opphevede lovene.
2.1.2.2.1.1 Et eks. er at en tidligere lov kan ha betydning på flere måter. Ble den opphevet fordi man ønsket en annen regel – den opphevede kan være et forarbeid til den nye regelen, eller et formål til den nye loven.
2.1.2.2.2 De ikke vedtatte lovene
2.1.2.2.2.1 kan kaste verdifullt lys over formålet, stortingets vilje, reelle hensyn.
3 slutning
3.1 Steg 1
3.1.1 Generelt om slutning
3.1.1.1 vi trekker slutninger fra den enkelte faktor isolert sett, for på den måten å finne frem til det rettslige argumentet. En rettskildefaktor er en argumentbærer. Da må vi finne ut hvilket argument er det denne rettskildefaktor er bærer av. Argumentet utleder vi gjennom slutningsprosessen. Prosessen vil gå ut på at vi ser på lovteksten isolert sett og foretar en språklig analyse av det lovgiver har skrevet. Utgangspunktet er at vi anvender de alminnelige språk… hvordan er det en vanlig person som er kjent med språkbruksregel oppfatter ordene – lovtolkning i snever forstand. Lovtolkning i vid forstand er hele rettskildesituasjonen…. Hvilke argumenter kan vi tenke oss når det gjelder lovtekst?
3.1.2 Steg 2
3.1.2.1 Lovtekst
3.1.2.1.1 Slutning i snever forstand. Ser på lovteksten isolert.
3.1.2.1.1.1 Semantiske utfordringer
3.1.2.1.1.1.1 flertydighet og vaghet. Uklare ordgrenser. Skjønnsmessige uttrykk. Hva er vesentlig, hva er urimelig, hva er en villa, hva er en skog, hva er ikke ubetydelig.
3.1.2.1.1.1.1.1 eks. Passbåt/elvebåt-dommene "fører" av "skip" "under tjeneste"
3.1.2.1.1.1.1.1.1 Hønshauk
3.1.2.1.1.1.1.2 Husk! Språkbruksnormene følger reglene på vedtakelsestidspunktet. Lov vedtatt i 1916 – bruker datidens språkbruk. Samfunnsmessige vurderinger – urimelig osv. – bruker dagens forhold.
3.1.2.1.1.2 Syntaktiske utfordringer
3.1.2.1.1.2.1 setningsoppbygging. Typisk hvor en eller annen del av setningen viser tilbake til noe som er skrevet før, også er det to ting som er skrevet før. I disse tilfellene må man søke hjelp i andre faktorer fordi man ikke klarer å utdype noe etter naturlig språklig forståelse
3.1.2.1.1.2.1.1 eks. gml. strl §199 jf. stedatterdommen
4 Vekt - faktorharmonisering
4.1 Steg 1
4.1.1 Generelt om vekt
4.1.1.1 Hva betyr vekt? Trekk linken til det forrige punktet. Gjennom slutningsprosessen har vi kommet frem til det argumentet som kan sluttes ut av lovteksten. Vekten kan si hvilken argumentverdi det poenget vi har utledet av lovteksten har i møte med andre faktorer.
4.1.1.1.1 Egenvekt
4.1.1.1.1.1 Egenvekt er hvilken vekt denne rettskildefaktoren normalt har uten at vi ser hen til de andre rettskildefaktorene. Forhold ved denne faktoren isolert sett som kan si noe om hvor stor vekt den bør ha generelt sett.
4.1.1.1.2 relativ vekt
4.1.1.1.2.1 Relativ vekt knytter seg til dette argumentets verdi i forhold til de øvrige argumentene.
4.1.2 Steg 2
4.1.2.1 Lovtekstens egenvekt
4.1.2.1.1 Lovteksters egenvekt: hvilke forhold ved en lovtekst er det som leder til at lovteksten gis større eller mindre betydning isolert sett?
4.1.2.1.1.1 Det vi egentlig spør om ved egenvekt er Hvor stor betydning har ordlyden. Skatteloven: er ny, her god utforming, holder en høy kvalitet og er svært teknisk. Lov om samkvem på fiendtlig territorium – politisk, gammel, lav kvalitet, dårlig utforming. Hadde betydning den gangen, men i dag vet de aller færreste at den eksisterer.
4.1.2.1.1.2 Momenter
4.1.2.1.1.2.1 (1) Lovens alder: de nye lovene er tilpasset nåtidens behov og er et uttrykk for dagens folkevilje. Gamle lover har tiden løpt forbi. Lover som har blitt til som følge av datidens forhold – lov om potetmel. Kanskje veldig vikrig der og da. Ikke fullt så viktig nå. Havressursloven av 2008 har stor betydning nå.
4.1.2.1.1.2.1.1 (2) Lovens utforming: er den klar, er den presis. Er den skjønnsmessig og vag, eller er den spesifikk og presis.
4.1.2.1.1.2.1.1.1 (3) Lovens kvalitet: skatteloven, straffeloven – høy kvalitet – er nedlagt mye arbeid i de. Solid juridisk håndverk, preget av godt juridisk arbeid. Lov om finansiell sikkerhetsstillelse – merkelig lovgiverarbeid, mangler NOU
4.1.2.1.1.2.1.1.1.1 To grunner til at lovene holder et mindre lovteknisk nivå: 1. Loven er blitt til under sterkt tidspress 2. Loven er politisk generert.
4.1.2.1.1.2.1.1.1.2 (4) Om regelen er teknisk eller politisk. Politisk preget: vil ofte gi andre hensyn større vekt. Teknisk preget: vil ofte gi loven ganske stor egenvekt.
4.1.2.1.1.2.2 NB! Ingen av disse momentene er allmenngyldige. Ingen av de kan vi alltid og uten videre legge til grunn. Lovens alder vil ofte være et moment for lav vekt, men strl. Av 1902 har eksepsjonelt høy egenvekt.
4.1.2.2 Lovtekstens relative vekt
4.1.2.2.1 argumentets verdi i møte med de andre argumentene. Det vi ser må nå er selve vektsituasjonen hvor vi har lovtekst på vektskålen, og for eksempel forarbeider eller rettspraksis, eller reelle hensyn i den andre. På hvilket rettsområde er vi – fører til en elegant drøftelse
4.1.2.2.1.1 På hvilket rettsområde har lovteksten aller størst relativ vekt?
4.1.2.2.1.1.1 Tidslinje etter sterkest relativ vekt
4.1.2.2.1.1.1.1 Sterk
4.1.2.2.1.1.1.1.1 Sterkest
4.1.2.2.1.1.1.1.1.1 Statens inngrep i den privates sfære. Strafferett – grl. § 96 ingen kan straffes uten etter lov
4.1.2.2.1.1.1.1.1.1.1 Lovtekstens relative vekt følger direkte av grunnloven. Har du ikke lovtekst kan du ikke dømme. Ingen av de andre rettskildefaktorene kan ha tungtveiende argumenter til å dømme uten lovtekst.
4.1.2.2.1.1.1.1.1.1.1.1 Eks. telefonsjikanedommen – forkastelig opptreden – burde være belagt med straff, men de hadde ikke lovtekst = ikke straff.
4.1.2.2.1.1.1.1.2 Tvangsinngrep
4.1.2.2.1.1.1.1.3 Skatterett
4.1.2.2.1.1.1.1.4 Ekspropriasjon
4.1.2.2.1.1.1.1.5 Middels
4.1.2.2.1.1.1.1.5.1 Liten
4.1.2.2.1.1.1.1.5.1.1 Privates sfære. Andre betraktinger enn lovgivers vilje får større betydning. Loven er ikke uten betydning. Loven har en sentral betydning også her, men hvis fornuften tilsier en annen løsning så klarer HR å løse det ved innskrenkende, analogi osv.
4.1.2.2.1.1.1.1.5.1.1.1 eks. Erstatningsrett, Kontraktsrett, konkursrett
4.1.2.2.1.1.1.1.5.2 Fvl-rett
4.1.2.2.1.2 Relativ vekt formulerer man gjerne som et spørsmål om hvor klar lov hjemmel må man ha. Ofte mer enn et vektspørsmål. Har en side til klarhetskravet. Link til forvaltningsrett- jo klarere utformet loven er, desto større gjennomslagskraft vil den ha.
4.1.2.2.1.2.1 inngripende vedtak; kreves klar hjemmel i lov. forvaltningsretten: hjemmel i lov. Mindre inngripende områder: lovmessig forankring, eller forankring i formell lov.
5 Hva mener vi med lovtekst? Når vi snakker om lovtekst, kan det enten være snevert – og bare omfatte formell lov, eller det kan være vidt og omfatte forskrifter og traktater – de mest interessante traktater er gjort til norsk lov. Tolkningen blir som regel den samme for forskrifter. Ikke noen grunn til eksplisitt å avgrense mot disse.
Show full summary Hide full summary

Similar

Cercetarea științifică
Nattaly Rww
C6 Flash cards
Anna Hollywood
Concepts in Biology Final Exam
mlszala
AP Chemistry
Cathal Darby
English Language
livbennett
GCSE Maths Notes: Averages
Andrea Leyden
English Language Techniques
Zakiya Tabassum
Characters in Lord of the Flies
lowri_luxton
Using GoConqr to study Maths
Sarah Egan
CCNA Security 210-260 IINS - Exam 1
Mike M
1PR101 2.test - Část 4.
Nikola Truong