Norsk litterær tidslinje

Norrøn tid 800 - 1350
1. Samfunn: Vikingtid (ca. 800-1050) og gammelnorsk tid (ca. 1050-1350).
  1. Lindisfarne 793, første vikingtoktene sikkert datert.
  2. Landnåmstid "å ta land" bosetter seg vestover til Island. pga uår, jordmangel, misnøye med Harald Hårfagre etc.
  3. ca år 1000: viktingtoktene tar slutt, kr.dom kommer til Norden
  4. 1200-tallet: Norge stormakt -nedgangstid etter svartedauden 1349
  5. Olav 4, også arving av den danske tronen dør i ung alder, den norske kongeætten dør ut. 1387-1814: Union med danmark
2. Språk:
  1. Urnordisk tid: eldste perioden i vår språkhistorie. år 200 til år 800. Runeinnskrifter er vår viktigste kilde
    1. Særtrekk: ordener er klangfulle, vokalrike og lange, med flere stavelser enn i det moderne
  2. Urnordisk til norrønt språk: ca. 500 til 800. Endrer seg sterkt, ordene blir kortere, synkope
  3. Vikingene tok opp nye ord i språket i møte med andre kulturer. Eksporterte også til eks engelsk
3. Litteratur: Overført muntlig fram til 1200-tallet. Skrevet ned på Island av kristne prester og munker
  1. Den eldre edda: betyr oldemor, gammeldiktning. Skaldekvad: dikt og historiefortellinger. Islendigsagaene: mest kjente prosa fortellingene
  2. Den yngre edda: lærdebok i skaldekunst. Kristen litteratur: prekener, helgenlegender og kristen knav. Høvisk litteratur: knyttet til kongen og hoffet
  3. Snorre Sturluson, mest kjente dikter og historiker. Heimskringla
Opplysningstiden 1700-tallet
1. Samfunn: Borgerskapet vokser frem. Opprør og revolusjoner
  1. Den franske revolusjon 1789
  2. Den vitenskapelige revolusjon: framtidsoptimisme
  3. Fokus på enkeltindividet. Grunnleggende rettigheter, uavhengig av stand og klasse. Paralleller til den norske grunnloven i 1814
  4. Empiri/raison
  5. Descartes og Holberg er idéhistorisk, plasserer grunnlaget for den menneskelige fornuften
  6. Kunnskap og fornuft må spres for å sikre et opplyst samfunn. Encyclopédie, første oppslagsverk i verden.
2. Språk:
  1. Latin de lærdes språk. Fransk som diplomatspråk.
  2. Dansk tale status i byene. Fortsatt dansk skriftspråk. men liten innflytelse på bygdene og ute i distriktene
3. Litteratur: idealet er de klassiske greske tragediene
  1. Ludvig Holberg. Komedie, viten, rim, prosafortellinger, brev, essay, satire.
    1. Komediene fulgte klassiske regler. Hovedpers dårlig side/last som fører til konflikt, utvikler intriger, går på et nederlag og må lære av sine feil
    2. Kamuflert samfunnskritikk. Niels Klims.
    3. Kritisk til bruken av lånord av fransk eller latinsk opphav. argumenterer for enklere og mer talemålsmært skriftspråk
  2. Norske selskab 1772: norsk studentmiljø i København.
    1. litteraturklubb og dikterstue: drikkeviser,hyllingsdikt og parodier. Norges første nasjonalsang "For Norge, kjempers fødeland",Johan Nordahl Brun
    2. Johan Herman Wessel. "Kiærlighed uden strømper". kjent for satiriske vers og gravskrifter
4. klassisisme: kunstnerisk reaksjon på barokkens overdrevenhet.
  1. Wienerklassisismen. Mozart, Haydn, Beethoven
Humanisme og renessanse 1350-1600
1. Samfunn: Fra strengt religiøst til mennesket i sentrum
  1. Føydalsamfunn. Presteskapet, adelen, folket. Staden avgjør hvem du blir.
  2. Norge er langt nede etter svartedauden. Handelen blomstrer i Italia, handelsborgere blir viktig, jordeiere svekket makt. Pengeøkonomi får større plass
  3. tenkende og selvstendig indiivid.
2. Språk:
  1. Norrønt skriftspråk dør ut. Svartedauden utryddet skriveskyndige
  2. Dansk oversettelse av bibelen i 1550, også brukt i Norge frem til 1904
  3. Dialektene feste seg. Talemålet ca 1500-tallet ligner mer på moderne norsk enn norrønt. Kilder: viser og dikt til bryllup og begravelser
3. Litteratur:
  1. Boktrykkerkunsten: Johan Gutenberg
  2. Refomasjonen: Martin Luther
  3. Humanismen fikk ikke gjennomslag pga svartedauden. Noen prester skrev historiske verk og skildringer av folks dagligliv
4. Gjenfødelse av den førkristne, antikkekunsten.
5. Hifi intetresse: humanismen
Barokk 1600-1650
1. Språk:
  1. Det norrøne talemålet er borte, dialektene har festet seg.
    1. skille mellom øst og vest etablerer seg på 1500-tallet
  2. Administrasjonsspråket på dansk. De fleste embetsmenn er dansk og skriver og snakker på dansk
  3. Petter Dass og Engelbretsdotter skriver på dansk, men bruker også norske ord og uttrykk
2. Samfunn: Kirken mister mye makt, kongene samler makt og får større kontroll over kirken
  1. Fredrik 3. eneveldig over Danmark og Norge
  2. Merkantilisme. Kongen styrer all handel, større konflikt mellom konge og handelsborgerskapet
3. Litteratur: grådige uttrykk, sterke metaforer,
  1. Religiøs litteratur: salmediktning dominerer
    1. Thomas Kingo: salmebok brukt i Danmark og Norge frem til 1870-årene
    2. Petter Dass: regnes som vår største barokkdikter.
    3. Dorothe Engelbretsdotter. Bergenser. Populær, lever på boksalget.
Romantikken 1800-1850
1. Samfunn: tilbake til naturen
  1. Rousseau: sivilisasjonene ødelegger menneskene. Vitenskap og kunst har ikke skapt et bedre samfunn
  2. Motreaksjon mot opplysningstiden.
  3. Veien til innsikt og forståelse er gjennom følelser og fantasi
  4. De nye ideene innenfor musikk, bildekunst og litteratur kaller vi romantikk
2. Språk:
3. Litteratur:
  1. Let etter det naturlige og autentiske. Bylivet og bykultruren ødela sivilisasjonene
    1. Måtte søke seg tilbake til naturen og livet på landet. Det virkelige livet. Nær kontakt med naturen og det guddommelige
4. Gjennomslag i Norge via Danmark i 1830
5. Nasjonalromantikken
  1. Variant av romantikken. Interesse for folk,folkekultur og behov for å markere landets egen kultur, historie og språk
Raalisme, naturalisme, det moderne gjenombruddet 1850-1890

Next up

Norsk litterær tidslinje

Description

Resource summary

Similar

	Created by julietmarthinsen almost 11 years ago